Husqvarna 236 Xtorq Manual
Have a look at the manual Husqvarna 236 Xtorq Manual online for free. It’s possible to download the document as PDF or print. UserManuals.tech offer 35 Husqvarna manuals and user’s guides for free. Share the user manual or guide on Facebook, Twitter or Google+.
GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER Norwegian – 1011154212-26 Rev.3 2012-02-22 Personlig verneutstyr •Godkjent vernehjelm • Hørselsvern • Vernebriller eller visir • Hansker med sagvern • Bukser med sagvern • Støvler med sagvern, ståltupp og sklisikker såle • Førstehjelpsutstyr må alltid finnes for hånden. • Brannslokkingsapparat og spade Klærne bør ellers være ettersittende uten å begrense be vegelsesfriheten. Maskinens sikkerhetsutstyr I dette avsnittet forklares hva maskinens sikkerhetsdetaljer er, samt deres funksjon. For kontroll og vedlikehold, se anvisninger under overskriften Kontroll, vedlikehold og service av motorsagens sikkerhetsutstyr. Se anvisninger under overskriften Hva er hva? for å se hvor disse detaljene er plasser t på din maskin. Maskinens levetid kan forkortes og risikoen for ulykker kan ø ke dersom vedlikehold av maskinen ikke utføres på riktig måte og dersom service og/eller reparasjoner ikke er fagmessig utført. Kontakt nærmeste serviceverksted dersom du trenger ytterligere opplysninger. Kjedebrems med kastbeskyttelse Din motorsag er utstyrt med kjedebrems som er konstruert slik at den stanser sagkjedet ved kast. En kjedebrems reduserer faren for ulykker, men det er bare du som bruker som kan hindre at de oppstår. Vær forsiktig ved bruk og påse at sverdets kastrisikosektor aldr i kommer i berøring med noe (45). • Kjedebremsen (A) aktiveres enten manuelt (via v endtrehånden) eller med treghetsfunksjonen. (3) •Aktivering skjer når kastbeskyttelsen (B) føres fremover eller høyrehåndsbremsen (E) føres fremover/oppover (240e TrioBrake). (3)•Denne bevegelsen aktiverer en fjærspent mekanisme som spenner bremsebåndet (C) rundt motorens kjededriftssystem (D) (koplingstrommelen). (4)•Kastbeskyttelsen er ikke bare konstruert for å aktivere kjedebremsen. En annen meget viktig funksjon er at den reduserer faren for at venstrehånden skal treffe sagkjedet hvis man mister taket rundt det fremste håndtaket. • Kjedebremsen skal alltid være på når motorsagen startes for å hindre kejdet i å rotere. • Bruk kjedebrems som parkeringsbrems ved start samt v ed kortere fortlytting for å hindre ulykker der bruker eller omgivelser ufrivillig kan komme i kontakt med sagkjedet i bevegelse. • Kjedebremsen frikoples ved at kastbeskyttelsen føres bak over, mot det fremste håndtaket. • Kast skje lynraskt og meget voldsomt. De fleste kast er små og fø rer ikke alltid til at kjedebremsen aktiveres. Ved slike kast gjelder det å holde motorsagen i et fast grep og ikke slippe den. • Om kjedebremsen aktiveres manuelt eller via treghetsfunksjonen styres av hvor voldsomt kastet er, og av motorsagen posisjon i forhold til det som kastrisikosektoren på sverdet har kommet i kontakt med. Ved voldsomme kast og når sverdets kastrisikosektor befinner seg så langt bor te fra brukeren som mulig, er kjedebremsen konstruert slik at den aktiveres av kjedebremsens motvekt (treghet) i kastretningen. Ved mindre voldsomme kast eller i arbeidssituasjoner hv or kastrisikosektoren befinner seg nær brukeren, aktiveres kjedebremsen manuelt med venstre hånd. • Ved felling er venstrehånden i en stilling som umuliggjør aktiv ering av kjedebremsen. Ved denne typen grep, dvs. når venstre hånd er plasser t slik at den ikke kan utløse kastbeskyttelsen, kan kjedebremsen bare aktiveres via treghetsfunksjonen. Vil min hånd alltid aktivere kjedebresmen ved kast?Nei. Det kreves en viss kraft for å føre kastbeskyttelsen forover. Hvis hånden din bare streifer lett borti kastbeskyttelsen eller glir over den, kan det hende at kraften ikke er tilstrekkelig sterk til å utløse kjedebremsen. Du skal også ha et fast grep om motorsagens håndtak når du arbeider. Hvis du gjør det og får et kast, slipper du kanskje taket i det fremre håndtaket og aktiverer ikke kjedebremsen, eller så aktiveres kjedebremsen først når sagen har rukket å svinge et godt stykke rundt. I en slik situasjon kan det hende at kjedebremsen ikke rekker å stanse kjedet før det treffer deg. Det forekommer også visse arbeidsstillinger som gjør at hånden din ikke kan nå kastbeskyttelsen for å aktivere kjedebremsen, f.eks. når sagen holdes i fellingsstilling. Vil treghetsaktivering av kjedebremsen alltid skjer hvis det inntreffer et kast? Nei. For det første må bremsen din fungere. Det er lett å teste bremsen, se anvisninger under overskriften Kontroll, vedlikehold og service av motorsagens sikkerhetsutstyr. Vi anbefaler at du gjør dette før du påbegynner hver arbeidsøkt. For det andre må kastet være tilstrekkelig kraftig for å aktivere kjedebremsen. Hvis kjedebremsen hadde vært for følsom, ville den aktiveres stadig vekk, og det ville være tungvint. ! ADVARSEL! De fleste motorsagsulykker inntreffer når sagkjedet treffer brukeren. Ved all bruk av maskinen skal det brukes godkjent personlig verneutstyr. Personlig verneutstyr eliminerer ikke skaderisikoen, men det reduserer virkningen av en skade hvis ulykken skulle være ute. Be forhandleren om hjelp ved valg av utstyr. VIGTIG! Det kan kome gnister fra lyddemperen, sverdet og kjedet eller annen kilde. Ha alltid verktøy for brannslokking for hånden i tilfelle du skulle trenge det. På den måten hjelper du til å forhindre skogbrann. ! ADVARSEL! Bruk aldri en maskin med defekt sikkerhetsutstyr. Sikkerhetsutstyret skal kontrolleres og vedlikeholdes. Se anvisninger under overskriften Kontroll, vedlikehold og service av motorsagens sikkerhetsutstyr. Hvis maskinen ikke består alle kontrollene, må serviceverksted oppsøkes for reparasjon.
GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER 102 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 Vil kjedebremsen alltid beskytte meg mot skader hvis et kast inntreffer? Nei. For det første må bremsen din fungere for å gi den tiltenkte beskyttelsen. For det andre må den aktiveres som beskrevet over for å stanse sagkjedet ved et kast. For det tredje kan kjedebremsen aktiveres, men hvis sverdet er for nær deg, kan det hende at bremsen ikke rekker å bremse og stanse kjedet før motorsagen treffer deg. Det er bare du selv og en korrekt arbeidsteknikk som kan eliminere kast og dets farer. Gassregulatorsperre Gassregulatorsperren er konstruert for å hindre at gassregulatoren aktiveres ufrivillig. Når sperren (A) trykkes ned i håndtaket (= når man holder rundt håndtaket), frikoples gassregulatoren (B). Når grepet rundt håndtaket slippes, tilbakestilles både gassregulatoren og sperren til sin opprinnelige posisjon. Denne posisjonen innebærer at gassregulatoren automatisk låses på tomgang. (5) Kjedefanger Kjedefangeren er konstruert for å fange opp et avhoppet eller avslitt kjede. Dette unngås i de fleste tilfeller ved korrekt kjedespenning (se anvisninger under overskriften Montering) og korrekt vedlikehold og service på sverd og kjede (se anvisninger under overskriften Generelle arbeidsinstruksjoner). Høyrehåndsvern Høyrehåndsvernet skal beskytte hånden hvis kjedet hopper av eller ryker, og sørge for at greiner og kvister ikke påvirker grepet rundt det bakerste håndtaket. Avvibreringssystem Din maskin er utstyrt med et avvibreringssystem som er konstruert for å gi en mest mulig vibrasjonsfri og behagelig bruk. Maskinens avvibreringssystem reduserer overføringen av vibr asjoner mellom motorenhet/skjæreutstyr og maskinens håndtak. Motorsagkroppen, inklusive skjæreutstyr, er opphengt i håndtaksdelen med såkalte avvibreringselementer. Saging i harde treslag (de fleste løvtrær) gir mer vibr asjoner enn saging i myke treslag (de fleste bartrær). Saging med uskarpt eller feil skjæreutstyr (feil type eller feil filt), øker vibrasjonsnivået. Stoppbryter Stoppbryteren skal brukes for å slå av motoren. Lyddemper Lyddemperen er konstruert for å redusere lydnivået samt for å lede bort motorens avgasser fra brukeren. I områder med varmt og tørt klima kan faren for brann være stor . Det forekommer at disse områdene er reguler t ved lovgivning og forskrifter om at lyddemperen blant annet skal være utstyrt med godkjent gnistfangernett (A). (6) Skjæreutstyr Dette avsnittet omhandler hvordan du ved korrekt vedlikehold og bruk av riktig type skjæreutstyr: • Gjør maskinen mindre utsatt for kast. • Reduserer forekomsten av sagkjedeavhopp og sagkjedebr udd. • Gir optimal skjæreytelse. • Øker skjæreutstyrets levetid. • Unngår økning av vibrasjonsnivåer. Grunnregler •Bruk bare det skjæreutstyret vi anbefaler! Se anvisninger under overskriften Tekniske data. • Hold sagkjedets tenner godt og korrekt filt! Følg våre instruksjoner og bruk anbefalt filmal. Et sagkjede som er slipt feil eller skadet øker risikoen for ulykker. • Hold korrekt understilling! Følg våre instruksjoner og bruk anbefalt understillingsmal. For stor understilling øker risikoen for kast. • Hold sagkjedet stramt! Et kjede som er for slakt øker risikoen for sagkjedeavhopp og gir større slitasje på sverd, sagkjede og sagkjedets drivhjul. • Sørg for god smøring og korrekt vedlikehold av skjæreutstyret! Utilstrekkelig smøring av sagkjedet øker risikoen for sagkjedebrudd og øker slitasjen på sverd, sagkjede og sagkjedets drivhjul. ! ADVARSEL! Overeksponering for vibrasjoner kan føre til blodkar- eller nerveskader hos personer som har blodsirkulasjonsforstyrrelser. Oppsøk lege hvis du opplever fysiske symptomer som kan relateres til overeksponering for vibrasjoner. Eksempel på slike symptomer er dovning, manglende følelse, ”kiling”, ”stikk”, smerte, manglende eller redusert styrke, forandringer i hudens farge eller overflate. Disse symptomene opptrer vanligvis i fingrer, hender eller håndledd. Disse symptomene kan øke ved lave temperaturer. ! ADVARSEL! Motorens avgasser er varme og kan inneholde gnister som kan forårsake brann. Start derfor aldri maskinen innendørs eller i nærheten av lettantennelig materiale! OBS! Lyddemperen blir meget varm både under bruk og etter stopp. Dette gjelder også tomgangskjøring. Vær oppmerksom på brannfaren, spesielt ved håndtering nær brannfarlige stoffer og/eller gasser. ! ADVARSEL! Bruk aldri en motorsag uten eller med defekt lyddemper. En defekt lyddemper kan øke lydnivået og brannfaren betraktelig. Ha verktøy for brannslokking tilgjengelig. Bruk aldri en motorsag uten eller med defekt gnistfangernett dersom gnistfangernett er påbudt i ditt arbeidsområde.
GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER Norwegian – 1031154212-26 Rev.3 2012-02-22 Kastreduserende skjæreutstyr Kast kan bare unngås ved at du som bruker sørger for at sverdets kastrisikosektor aldri kommer i kontakt med en gjenstand. Ved å bruke skjæreutstyr med ”innebygd” kastreduksjon og å file og v edlikeholde sagkjedet korrekt, kan effekten av et kast reduseres. Sverd Jo mindre neseradius, desto lavere risiko for kast. Sagkjede Et sagkjede er oppbygd av et antall ulike lenker som leveres både i standard- og kastreduser t utførelse. Noen uttrykk som spesifiserer sverd og sagkjede For å opprettholde alle sikkerhetsdetaljer på skjæreutstyret, bør du erstatte slitte og skadde sverd-/ kjedekombinasjoner med et sverd og et kjede som Husqvarna anbefaler. Se anvisninger under overskriften Tekniske data for informasjon om hvilke sverd-/ kjedekombinasjoner vi anbefaler. Sverd •Lengde (tommer/cm) • Antall tenner i nesehjulet (T). • Sagkjededeling (=pitch) (tommer). Sverdets nesehjul og motorsagens kjededr ivhjul må være tilpasset til avstanden mellom drivlenkene. Antall drivlenker (stk). Hver sverdlengde gir, i kombinasjon med sagkjededeling og antall tenner i nesehjulet, et bestemt antall drivlenker. • Sverdsporbredde (tommer/mm). Sverdsporets bredde må være tilpasset til bredden på sagkjedets dr ivlenke. • Sagkjedehull og hull for kjedestrammertapp. Sverdet må være tilpasset motorsagens konstr uksjon. Sagkjede •Sagkjededeling (=pitch) (tommer) • Drivlenkebredde (mm/tommer) • Drivlenkeantall (stk.) Filing og justering av understilling for sagkjede Generelt angående filing av skjærtenner •Sag aldri med sløvt sagkjede. Et tegn på at sagkjedet er sløvt er at du må presse skjæreutstyret gjennom treet og at tresponene er meget små. Et meget sløvt sagkjede gir ikke trespon i hele tatt. Det gir bare sagflis. • Et godt skjerpet sagkjede eter seg gjennom treet selv og gir trespon som er store og lange. • Den sagende delen av et sagkjede kalles tannlenke og består av en skjærtann (A) og en rytter (B). Høydeavstanden mellom disse avgjør skjæredybden. (7)Ved filing av skjærtenner er det fire mål som må tas hensyn til. 1 Fiilingsvinkel 2 Støtvinkel 3 Filstilling 4 Rundfildiameter Det er meget vanskelig å file sagkjedet korrekt uten hjelpemiddel. Derfor anbefaler vi at du bruker vår filmal. Den sikrer at sagkjedet files med optimal kastreduksjon og skjærekapasitet. Se anvisninger under oevrskriften Tekniske data angående hvilke data som gjelder ved filing av din motorsags sagkjede. Filing av skjærtenner Til filing av skjærtenner trengs en rundfil og en filmal. Se anvisninger under overskriften Tekniske data angående hvilken rundfildiameter og hvilken filmal som anbefales til sagkjedet på din motorsag. • Kontroller at sagkjedet er stramt. For dårlig stramming gjø r sagkjedet ustabilt i sideretningen, noe som gjør det vanskelig å file korrekt. • Fil alltid fra skjærtannens innside og utover. Løft filen når den fø res tilbake. Fil alle tennene på den ene siden først, deretter snus motorsagen og tennene på den andre siden files. • Fil slik at alle tennene blir like lange. Når det bare gjenstår 4 mm (0,16) a v skjærtennenes lengde, er sagkjedet utslitt og må kastes. (8) Generelt angående justering av understilling (7) •Ved filing av skjærtennene (A) reduseres understillingen (=skjæredybden) (C). For å beholde maksimal skjærekapasitet må rytteren (B) senkes til anbefalt nivå. Se anvisninger under overskriften Tekniske data angående hvor stor understillingen skal være på ditt din motorsags sagkjede. ! ADVARSEL! Feil skjæreutstyr eller feil sverd/sagkjedekombinasjon øker risikoen for kast! Bruk bare de sverd/ sagkjedekombinasjonene vi anbefaler, og følg instruksjonene for filing. Se anvisninger under overskriften Tekniske data. VIGTIG! Ingen sagkjeder eliminerer risikoen for kast. ! ADVARSEL! Enhver kontakt med en roterende sagkjede kan forårsake svært alvorlige skader. ! ADVARSEL! Bruk alltid hansker når du arbeider med kjedet for å beskytte hendene mot skade. ! ADVARSEL! Avvik fra filingsinstruksjonen gir en betydelig større fare for kast. ! ADVARSEL! For stor understilling øker sagkjedets risiko for kast!
GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER 104 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 Justering av understilling •Når understillingen justeres, må skjærtennene være nyfilt. Vi anbefaler at understillingen justeres hver tredje gang sagkjedet files. OBS! Denne anbefalingen forutsetter at skjærtennenes lengde ikke er filt unormalt langt ned. • Til justering av understillingen trengs en flatfil og en understillingsmal. Vi anbefaler at du bruker vår filmal for understilling for å få riktig understillingsmål og riktig vinkel på rytteren. • Legg filmalen over sagkjedet. Informasjon om bruk av filmalen er å fi nne på emballasjen. Bruk flatfilen for å file vekk overskuddet på den overskytende delen av rytteren. Understillingen er korrekt når det ikke merkes motstand når du drar filen over malen. Stramming av sagkjedet Jo mer du bruker et sagkjede, jo lengre blir det. Det er viktig at skjæreutstyret justeres etter denne forandringen. Strammingen av sagkjedet skal kontrolleres hver gang du fyller bensin. OBS! Et nytt sagkjede trenger en innkjøringsperiode der man kontrollerer sagkjedestrammingen oftere. Generelt skal sagkjedet strammes så hardt som mulig, men ikk e hardere enn at det lett kan dras rundt for hånd. (9) •Løs ut knotten ved å folde den ut. (10) •Drei knotten mot urviseren for å løsne stangdekselet. (11) •Juster kjedestrammingen ved å dreie hjulet ned (+) for økt stramming og opp (-) for å slippe opp strammingen. Løft sverdspissen når du justerer kjedestrammingen. (12) •Trekk til sverdkoplingen ved å vri kjedestrammerhjulet med urviseren mens du holder opp sverdspissen. (13) •Fold inn knotten igjen for å låse strammingen. (14) Smøring av skjæreutstyret Sagkjedeolje En sagkjedeolje må ha god vedheft til kjedet samt ha gode flyteegenskaper uansett om det er varmt eller kaldt. Som motorsagsprodusent har vi utviklet en optimal sagkjedeolje som gjennom sin v egetabilske base dessuten er biologisk nedbrytbar. Vi anbefaler deg å bruke vår olje for å maksimere både sagkjedets og miljøets levetid. Dersom vår sagkjedeolje ikke er tilgjengelig, anbefales vanlig sagkjedeolje. Bruk aldri spillolje! Den er skadelig både for deg, maskinen og miljøet. Påfylling av sagkjedeolje •Alle motorsagsmodellene våre har automatisk smøring av sagkjedet. En del av modellene kan også fås med justerbar oljetilførsel. • Sagkjedeoljetanken og bensintanken er dimensjonert slik at bensinen skal ta slutt fø r sagkjedeoljen tar slutt. Denne sikkerhetsfunksjonen forutsetter imidlertid at man br uker korrekt sagkjedeolje (en olje som er for tynn og lettflytende tømmer oljetanken før bensinen tar slutt), at man følger vår anbefalte forgasserinnstilling (en for ”mager” innstilling gjør at bensinen holder lenger enn kjedeoljen) og at man følger våre anbefalinger når det gjelder skjæreutstyr (et sverd som er for langt krever mer kjedeolje). Kontroll av sagkjedesmøring •Kontroller sagkjedesmøringen hver gang du fyller brennstoff. Se anvisninger under overskriften Smøring av sverdets nesehjul. Rett sverdspissen mot noe fast og lyst i en avstand på ca 20 cm (8 tum). Etter 1 minutts kjøring på 3/4 gass skal det vises en tydelig oljestripe på den lyse flaten. Hvis sagkjedesmøringen ikke fungerer: • Kontroller at sverdets sagkjedeoljekanal er åpen. Rengjø r ved behov. • Kontroller at sverdsporet er rent. Rengjør ved behov. • Kontroller at sverdets nesehjul går lett og at nesehjulets smø rehull er åpent. Rengjør og smør ved behov. Hvis sagkjedesmøringen ikke fungerer etter gjennomgang a v de kontrollene og tiltakene som er nevnt ovenfor, må du oppsøke serviceverksted. Kjededrivhjul Koplingstrommelen er utstyr t med et Spur-drivhjul (kjededrivhjulet loddet fast på trommelen). Kontroller slitasjenivået på kjededrivhjulet regelmessig. Skift det hvis det er unor malt slitt. Kjededrivhjul skal skiftes hver gang sagkjedet skiftes. Kontroll av slitasje på skjæreutstyret Kontroller sagkjedet hver dag med tanke på: • Synlige sprekker i nagler og lenker. • Om sagkjedet er stivt. • Om nagler og lenker er unormalt kraftig slitt. Skift sagkjedet hvis det oppviser ett eller flere av ovennevnte punkter. ! ADVARSEL! Et for slakt sagkjede kan føre til at kjedet hopper av, noe som kan forårsake alvorlig, til og med livstruende skade. ! ADVARSEL! Bruk alltid godkjente vernehansker. Selv et kjede som ikke beveger seg kan forårsake alvorlige skader åp brukeren eller andre som kommer til kjedet. ! ADVARSEL! For dårlig smøring av skjæreutstyret kan resultere i sagkjedebrudd som kan medføre alvorlig, til og med livstruende skade. VIGTIG! Ved bruk av vegetabilsk sagkjedeolje, demonter og rengjør sverdspor og sagkjede før lengre tids oppbevaring. Ellers er det fare for at sagkjedeoljen oksiderer, hvilket medfører at sagkjedet blir stivt og sverdets nesehjul setter seg fast.
GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER / MONTERING Norwegian – 1051154212-26 Rev.3 2012-02-22 Vi anbefaler at det brukes et nytt sagkjede som mål på hvor slitt det sagkjedet du nå bruker er. Når det gjenstår bare 4 mm av lengden på skjær tannen, er sagkjedet utslitt og må kastes. Sverd Kontroller regelmessig: • Om det har dannet seg grader på utsidene av sv erdbommene. Fil bort ved behov. (15) •Om sverdsporet er unormalt slitt. Skift sverd ved behov. (16) •Om sverdnesen er unormalt eller ujevnt slitt. Hvis det har dannet seg en ”grop” der sverdnesens radius slutter på sverdets underside, har du kjørt med for slakt sagkjede. • For maksimal levetid bør sverdet snus hver dag. Montering av sverd og kjede Kontroller at kjedebremsen ikke er i utløst stilling ved å føre kjedebremsens kastbeskyttelse mot den fremre håndtaksbøylen. Fjern knotten og ta av koplingsdekselet (kjedebrems). Ta a v transportringen (A). (17) Monter sverdet over sverdboltene. Plasser sverdet i bakerste stilling. Legg kjedet over drivhjulet og i sverdsporet. Begynn på oversiden av sverdet. (18) Kontroller at eggen på tannlenkene er vendt forover på oversiden av sverdet. Monter koplingsdekselet (kjedebremsen) og lokaliser kjedestr ammertappen i hullet i sverdet. Kontroller at kjedets drivlenker passer på drivhjulet og at kjedet ligger riktig i sverdsporet. (19) Stram kjedet ved å dreie hjulet ned (+). Kjedet skal strammes til det ikke henger ned fra undersiden av stangen. (12) Kjedet er riktig strammet når det ikke henger ned fra undersiden av stangen, men fortsatt kan dreies lett for hånd. Hold opp spissen av stangen og trekk til stangkoplingen ved å dreie knotten med urviseren. (13) På et nytt kjede må kjedespenningen kontrolleres ofte til kjedet er kjørt inn. Kontroller kjedespenningen regelmessig. Riktig kjede betyr god skjærekapasitet og lang levetid. (20) Montering av barkstøtte For montering av barkstøtte, kontakt ditt serviceverksted. ! ADVARSEL! De fleste motorsagsulykker inntreffer når sagkjedet treffer brukeren. Bruk personlig verneutstyr. Se anvisninger under overskriften Personlig verneutstyr. Unngå all bruk som du ikke føler deg tilstrekkelig kvalifisert for. Se anvisninger under overskriftene Personlig verneutstyr, Kastforebyggende tiltak, Skjæreutstyr og Generelle arbeidsinstruksjoner. Unngå situasjoner der det er risiko for kast. Se anvisninger under overskriften Maskinens sikkerhetsutstyr. Bruk anbefalt skjæreutstyr og kontroller at det er i god stand. Se anvisninger under overskriften Generelle arbeidsinstruksjoner. Kontroller at motorsagens sikkerhetsutstyr fungerer. Se anvisninger under Generelle arbeidsinstruksjoner og Generelle sikkerhetsinstruksjoner. ! ADVARSEL! Kontroll og/eller vedlikehold skal utføres med avslått motor. Stoppekontakten går automatisk tilbake til startstilling. For å unngå ufrivillig start, må derfor tennplugghetten alltid tas av tennpluggen ved montering, kontroll og/eller vedlikehold. Bruk alltid hansker når du arbeider med kjedet for å beskytte hendene mot skade.
BRENNSTOFFHÅNDTERING 106 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 Brennstoff Bemerk! Maskinen er utstyr t med totaktsmotor og må alltid kjøres på en blanding av bensin og totaktsolje. For å sikre riktig blandingsforhold, er det viktig at oljemengden som skal blandes måles nøyaktig. Ved blanding av små mengder brennstoff vil selv små feil i oljemengden virke kraftig inn på blandingsforholdet. Bensin •Bruk blyfri eller blyholdig kvalitetsbensin. • Anbefalt laveste oktantall er 90 (RON). Hvis man kjører motoren på bensin med la vere oktantall enn 90, kan det medføre banking. Dette medfører økt motortemperatur og økt lagerbelastning, som kan resultere i alvorlige motorhavarier. • Ved arbeid med kontinuerlig høye turtall (f.eks. kvisting), anbef ales høyere oktantall. InnkjøringKjøring på altfor høyt turtall i lengre perioder skal unngås de første 10 timene. Totaktsolje •For beste resultat og yteevne, bruk HUSQVARNA totakts motorolje som er lagd spesielt for våre luftkjølte totaktsmotorer. • Bruk aldri totaktsolje beregnet til vannkjølte påhengsmotorer , såkalt outboardoil (med betegnelsen TCW). • Bruk aldri olje beregnet på firetaktsmotorer. • Lav oljekvalitet eller for fet olje/bensinblanding kan sv ekke katalysatorens funksjon og forkorte dens levetid. Blandingsforhold1:50 (2 %) med HUSQVARNA totaktsolje. 1:33 (3 %) med andre oljer lags for luftkjølte totaktsmotorer klassifiser t for JASO FB/ISO EGB. Blanding •Bensin og olje må alltid blandes i en ren beholder som er godkjent for bensin. • Begynn alltid med å helle i halvpar ten av bensinen som skal b landes. Hell deretter i hele oljemengden. Bland (rist) brennstoffblandingen. Fyll på resten av bensinen. • Bland (rist) brennstoffblandingen omhyggelig før den fylles o ver på maskinens brennstofftank. • Bland ikke drivstoff for mer enn maks. 1 måneds behov. • Hvis maskinen ikke brukes over en lengre periode, skal brennstofftank en tømmes og rengjøres. Kjedeolje•Til smøring anbefaler en spesiell olje (kjedesmøreolje) med god hefteevne. • Bruk aldri spillolje. Dette medfører skader på oljepumpe , sverd og kjede. • Det er viktig å bruke riktig oljetype i forhold til lufttemperaturen (r iktig viskositet). • Lufttemperaturer under 0 °C gjør en del oljer tregtflytende. Dette kan medføre overbelastning av oljepumpen, med skader på pumpens deler som følge. • Kontakt serviceverkstedet ved valg av kjedesmøreolje. Fylling av brennstoff Tørk rent rundt tanklokket. Rengjør brennstoff- og kjedeoljetanken regelmessig. Brennstoffilteret skal skiftes minst en gang årlig. Forurensninger i tankene fører til driftsforstyrrelser. Påse at brennstoffet er godt blandet ved å riste beholderen før tanken fylles. Volumet på kjedeolje- og brennstofftank er vel avpasset til hverandre. Fyll derfor alltid begge tankene samtidig. Brennstoffsikkerhet •Fyll aldri brennstoff på maskinen når motoren er i drift. • Sørg for god ventilasjon ved tanking og blanding av brennstoff (bensin og totaktsolje). • Flytt maskinen minst 3 m fra tankingsstedet før du star ter den. • Start aldri maskinen: 1 Hvis du har sølt brennstoff eller kjedeolje på maskinen. Tø rk av maskinen og la bensinrestene fordampe. 2 Hvis du har sølt brennstoff på deg selv eller klærne dine, skift klær . Vask de kroppsdeler som har vær t i kontakt med brennstoff. Bruk såpe og vann. 3 Hvis maskijen lekker brennstoff. Kontroller regelmessig med tanke på lekkasje fra tanklokk og brennstoffledninger. Transport og oppbevaring•Oppbevar motorsagen og brennstoffet slik at eventuelle lekkasjer og damper ikke står i fare for å komme i ! ADVARSEL! Sørg for god luftventilasjon ved håndtering av brennstoff. Bensin, liter Totaktsolje, liter 2% (1:50)3% (1:33) 50,100,15 100,200,30 150,300,45 200,400,60 ! ADVARSEL! Følgende forholdsregler reduserer brannfaren: Det må ikke røykes og heller ikke plasseres varme gjenstander i nærheten av brennstoffet. Stans motoren og la den avkjöles noen minutter för brennstoff fylles på. Åpne tanklokket sakte ved påfylling av brennstoff slik at et eventuelt overtrykk forsvinner sakte. Trekk tanklokket godt til etter bruk. Flytt alltid maskinen fra tankingsstedet før start. ! ADVARSEL! Brennstoff og brennstoffdamp er meget brannfarlig. Vær forsiktig ved håndtering av brennstoff og kjedeolje. Husk brann-, eksplosjons- og innåndingsfare. ! ADVARSEL! Bruk aldri en maskin med synlige skader på tennplugghette og tenningskabel. Det er risiko for gnistdannelse, hvilket kan forårsake brann.
BRENNSTOFFHÅNDTERING / START OG STOPP Norwegian – 1071154212-26 Rev.3 2012-02-22 kontakt med gnister eller åpen ild. For eksempel el.motorsager, el.motorer, el.kontakter/strømbrytere, varmekjeler eller lignende. • Brennstoff skal alltid oppbevares i beholdere som er spesielt beregnet og godkjent f or dette. • Ved lengre tids oppbevaring og transport av motorsag må brennstoff- og sagkjedeoljetanken tø mmes. Hør med nærmeste bensinstasjon hvor du kan bli kvitt overflødig brennstoff og sagkjedeolje. • Påse at maskinen er ordentlig rengjor t og at fullstendig ser vice er utført før langtids oppbevaring. • Skjæreutstyrets transportbeskyttelse slaø aøøtid være montert under transport eller oppbevaring av maskinen for å unngå kontakt med det skarpe kjedet i vanvare. Selv et kjede som ikke beveger seg kan forårsake alvorlige skader åp brukeren eller andre som kommer til kjedet. • Sikre maskinen under transport. Langtids oppbevaringTøm bensin- og oljetankene på et godt ventilert sted. Oppbevar bensinen i godkjente kanner på et sikkert sted. Monter sverdbeskyttelsen. Rengjør maskinen. Se anvisninger under overskriften Vedlikeholdsskjema. Start og stopp Kald motor Start: Kjedebremsen skal være satt på når motorsagen startes. Aktiver bremsen ved å føre kastbeskyttelsen forover. (21) 1. Brennstoffpumpe: Trykk på brennstoffpumpens gummiblære gjentatte ganger til brennstoff begynner å fylle blæren. Blæren behøver ikke å fylles helt. (24) 2. Choke: Trekk den blå choke-/startregulatoren helt ut (til stillingen FULL CHOKE). Når chokehendelen er trukket helt ut, stilles det automatisk inn korrekt startgasstilling. (22)Startgass: Kombinert choke/startgass-stilling oppnås når hendelen stilles i choke-stilling. (23) StartGrip rundt det fremre håndtaket med venstre hånd. Plasser høyre fot på underdelen av det bakre håndtaket og press motorsagen mot bakken. 3. Grip starthåndtaket, trekk startsnoren langsomt ut med høyre hånd til du merker motstand (starthakene griper inn) og trekk deretter raskt og kraftig til. Surr aldri startlinen rundt hånden. (26)OBS! Dra ikke startsnoren helt ut og slipp heller ikke håndtaket fra helt utdratt stilling. Dette kan skade maskinen. 4. Så snart motoren tenner, noe som kan høres som en puff-lyd, trykker du ned chokehendelen til 1/2 choke. (22) 5. Fortsett å dra med hurtige rykk i linen til motoren starter. (27) La motoren varmes opp i 30 sekunder, og trykk deretter på gassregulatoren for å velge normal tomgang. Fordi kjedebremsen fremdeles er innkoplet må motorens tur tall ned til tomgang så raskt som mulig, noe som oppnås ved å trykke raskt på gassregulatoren én gang. På denne måten unngår du unødig slitasje på kopling, koplingstrommel og bremsebånd. Bemerk! Still kjedebremsen tilbake ved å føre kastbeskyttelsen (markert ”PULL BACK TO RESET”) mot håndtaksbøylen. (28) Dermed er motorsagen klar til bruk. På sagens bakkant (A) er det en forenklet startpåminnelse med bilder som beskriver respektive steg. Varm motor Bruk samme fremgangsmåte som for start av kald motor, men uten å stille chokeregulatoren i chokestilling. Startgass oppnås inn ved å trekke ut den blå chokeregulatoren til chokestilling, og skyve den inn igjen. (25) •Start aldri motorsagen uten at sverd, sagkjede og samtlige deksler er korrekt montert. Se anvisninger under overskriften Montering Uten sverd og kjede montert på motorsagen kan koplingen løsne og forårsake alvorlige skader. (29)•Kjedebremsen skal alltid være på når motorsagen startes. Se anvisninger under overskriften Start og stopp. Motorsagen må aldri fallstartes. Denne metoden er svært farlig, ettersom det er lett å miste kontrollen over motorsagen. (30)•Start aldri maskinen innendørs. Vær bevisst på faren ved innånding av motorens avgasser. • Pass på omgivelsene og forviss deg om at det ikke er f are for at mennesker eller dyr kan komme i kontakt med skjæreutstyr. • Hold alltid motorsagen med begge hender. Hold høyre hånd på det bakre håndtaket og v enstre hånd på det fremre håndtaket. Alle brukere, både høyre- og venstrehendte, skal bruke dette grepet. Hold et fast grep slik at tomlene og fingrene lukker om motorsagens håndtak. (31) StoppMotoren stoppes ved å trykke ned stoppknappen. (32) ! ADVARSEL! Før start må man legge merke til følgende: Kjedebremsen skal alltid være på når motorsagen startes for å redusere risikoen for kontakt med det roterende kjedet ved start. Ikke start motorsagen uten at sverd, sagkjede og samtlige deksler er montert. Ellers kan koplingen løsne og forårsake personskade. Plasser maskinen på et fast underlag. Sørg for at du står stødig og at kjedet ikke kan hekte seg opp i noe. Sørg for at ikke uvedkommende oppholder seg i arbeidsområdet. ! ADVARSEL! Langvarig innånding av motorens avgasser, kjedeoljetåke og støv fra sagspon kan utgjøre en helsefare.
ARBEIDSTEKNIKK 108 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 Før hver gangs bruk: (33) 1Kontroller at kjedebremsen fungerer ordentlig og er uskadd. 2 Kontroller at bakre høyrehåndsvern ikke er skadd. 3 Kontroller at gassregulatorsperren fungerer ordentlig og er uskadd. 4 Kontroller at stoppebryteren fungerer ordentlig og er uskadd. 5 Kontroller at samtlige håndtak er frie for olje. 6 Kontroller at avvibreringssystemet fungerer og er uskadd. 7 Kontroller at lyddemperen sitter fast og er uskadd. 8 Kontroller at motorsagens samtlige detaljer er trukket til og at de ikk e er skadd eller mangler. 9 Kontroller at kjedefangeren sitter på plass og er uskadd. 10 Kontroller kjedestrammingen. Generelle arbeidsinstruksjoner Grunnleggende sikkerhetsregler 1Pass på omgivelsene: • For å være sikker på at ikke mennesker, dyr eller annet kan påvir ke din kontroll over maskinen. • For å hindre at de ovennevnte risikerer å komme i k ontakt med sagkjedet eller treffes av et fallende tre og bli skadet. OBS! Følg de ovennevnte punktene, men bruk aldri en motorsag uten mulighet til å kunne påkalle hjelp v ed en ulykke. 2 Unngå bruk i dårlig vær. Slik som tett tåke, kraftig regn, ster k vind, kraftig kulde osv. Å arbeide i dårlig vær er slitsomt og kan skape farlige omstendigheter, for eksempel glatt underlag, påvirkning av treets fallretning osv. 3 Vær ytterst forsiktig ved avsaging av smågreiner og unngå å sage i b usker (= mange smågreiner samtidig). Smågreiner kan etter avsaging feste seg i sagkjedet, slynges mot deg og forårsake alvorlig personskade. 4 Sørg for at du kan gå og stå sikkert. Se etter eventuelle hinder v ed uventet forflytting (røtter, steiner, greiner, groper, forhøyninger osv). Vær meget forsiktig ved arbeid i skrånende terreng. 5 Vær ytterst forsiktig ved saging i trær som står i spenn. Et spent tre kan både fø r og etter gjennomsaging sprette tilbake til normalstilling. Feil plassering av deg og sagskåret kan føre til at treet treffer deg eller maskinen slik at du mister kontrollen. I begge tilfeller kan det medføre alvorlig personskade. 6 Ved flytting skal sagkjedet låses med kjedebremsen og motoren slås a v. Bær motorsagen med sverd og sagkjede bakover. Ved lengre forflyttinger og transport skal sverdbeskyttelsen brukes. 7 Når du setter motorsagen ned på bakken, lås sagkjedet med kjedebremsen og sørg for å ha tilsyn med maskinen. Ved lengre tids ”parkering” skal motoren slås av. Grunnregler 1Ved å forstå hva kast innebærer og hvordan det oppstår, kan du redusere eller eliminere overraskelsesmomentet. Overraskelser øker ulykkesrisikoen. De fleste kast er små, men en del er lynraske og meget voldsomme. 2 Hold alltid motorsagen i et stødig grep med høyre hånd på det bak erste håndtaket og venstre hånd på det fremste håndtaket. Tomler og fingrer skal omslutte håndtakene. Alle brukere, uansett om de er høyre- eller venstrehendte, skal bruke dette grepet. Med dette grepet kan du best redusere effekten av et kast og samtidig beholde kontrollen over motorsagen. Slipp ikke håndtakene! 3De fleste kastulykker inntreffer ved kvisting. Sørg for at du står stødig og at ingenting på bakken kan få deg til å snuble eller miste balansen. Er du uaktsom, kan sverdets kastrisikosektor treffe en g rein, et tre som ligger i nærheten eller et annet objekt og fremkalle et kast. Ha kontroll over arbeidsstykket. Hvis stykkene du sager er små og lette , kan de sette seg fast i sagkjedet og slynges mot deg. Selv om dette som sådan ikke behøver å være farlig, kan du bli overrasket og miste kontrollen over sagen. Sag aldri stablede stokker eller greiner uten å trekke dem fra hverandre først. Sag bare én stokk eller ett stykke av gangen. Fjern de avsagde stykkene for å holde arbeidsområdet sikkert. 4 Bruk aldri motorsagen over skulderhøyde og unngå å sage med sverdspissen. Bruk aldri motorsagen med etthåndsgrep! (34)5For å ha full kontroll over motorsagen, kreves det at du står stabilt. Arbeid aldri stående på en stige, oppe i et tre eller der du ikke har et stabilt underlag å stå på. (35)6Sag med høy kjedehastighet, dvs. på full gass. 7 Vær ytterst forsiktig når du sager med oversiden av sv erdet, dvs. når du sager fra objektets underside. Dette kalles å sage med skyvende sagkjede. Sagkjedet skyver da motorsagen bakover mot brukeren. Hvis sagkjedet klemmes fast, kan motorsagen kastes bakover mot deg. VIGTIG! Dette avsnittet behandler grunnleggende sikk erhetsregler for arbeid med motorsag. Denne informasjonen kan aldri erstatte den kunnskap en profesjonell bruker besitter i form av opplæring og praktisk erfaring. Når du kommer ut for en situasjon som gjør deg usikker på fortsatt bruk, skal du rådføre deg med en eksper t. Henvend deg til din motorsagforhandler, ditt serviceverksted eller en erfaren motorsagbruker. Unngå all bruk som du ikke føler deg tilstrekkelig kvalifisert til! Før bruk av motorsagen må du forstå hva kast innebærer og hv ordan de kan unngås. Se anvisninger under overskriften Kastforebyggende tiltak. Før bruk av motorsagen må du forstå forskjellen på å sage med sv erdets underside og overside. Se anvisninger under overskriften Kastforebyggende tiltak og Maskinens sikkerhetsutstyr. Bruk personlig verneutstyr. Se anvisninger under overskriften Personlig verneutstyr. ! ADVARSEL! Noen ganger kan fliser sette seg fast i clutchdekselet og føre til at kjedet setter seg fast. Stans alltid maskinen ved rengjøring.
ARBEIDSTEKNIKK Norwegian – 1091154212-26 Rev.3 2012-02-22 8Hvis brukeren ikke holder imot kreftene i motorsagen, er det fare for at motorsagen skyves så langt bakover at sverdets kastrisikosektor er den eneste kontakten med treet, noe som utløser et kast. (36)Å sage med sverdets underside, dvs. å sage fra sagobjektets overside og ned, kalles å sage med dragende sagkjede. Da dras motorsagen mot treet, og motorsagkroppens forkant blir en naturlig støtte mot stammen. Saging med dragende sagkjede gir brukeren bedre kontroll over motorsagen og over hvor sverdets kastrisikosektor befinner seg. 9 Følg file- og vedlikeholdsinstruksjonene for sverd og sagkjede . Ved skifte av sverd og sagkjede må det bare brukes kombinasjoner anbefalt av oss. Se avsnitt Skjæreutstyr og kapitlet Tekniske data. Grunnleggende sageteknikk Generelt•Bruk alltid full gass ved saging! • Slipp motoren ned på tomgangstur tall etter hvert sagskår (lengre tids full gass uten at motoren belastes , dvs. uten den motstanden motoren får fra sagkjedet under saging, gir alvorlig motorskade). • Å sage ovenfra = Å sage med ”dragende” sagkjede. • Å sage nedenfra = Å sage med ”skyvende” sagkjede. Saging med skyvende sagkjede innebærer økt kastrisiko. Se an visninger under overskriften Kastforebyggende tiltak. BetegnelserKapping = Generell betegnelse for gjennomsaging av tre. Kvisting = Kappe av greiner fra et felt tre. Splintring = Når objektet du skal kappe brytes av før sagsnittet er fullfø rt. Ved hver kapping er det fem meget viktige faktorer å ta hensyn til: 1Skjæreutstyret må ikke klemmes fast i sagsnittet. 2 Sageobjektet må ikke splintres. 3 Sagkjedet må ikke treffe bakken eller andre gjenstander under og etter gjennomsagingen. 4 Foreligger det risiko for kast? 5 Kan terrenget og omgivelsenes utseende påvirke hvor stabilt og sikk ert du kan gå og stå? Det er to grunner til at sagkjedet klemmes fast eller at sagobjektet splintres: Hva slags støtte sagobjektet har før og etter kapping, og om sagobjektet står i spenn. Disse uønskede situasjonene kan i de fleste tilfeller unngås v ed at kappingen gjøres i to trinn, både fra over- og undersiden. Det gjelder å nøytralisere sagobjektets ”vilje” til å klemme fast sagkjedet eller splintres. Nedenfor følger en teoretisk gjennomgang av hvordan de v anligste situasjonene en motorsagsbruker kan komme ut for skal håndteres. KvistingVed kvisting av tykkere greiner følges samme prinsipp som ved kapping. Vanskelige greiner kappes bit for bit. Kapping Hvis du har en stabel stokker, skal hver stokk du vil kappe tas bort fra stabelen, plasseres på en sagkrakk og kappes for seg. Fjern de kappede stykkene fra arbeidsområdet. Lar du dem b li værende i arbeidsområdet, øker du både risikoen for å få et kast i vanvare og risikoen for å miste balansen når du arbeider. Stokken ligger på bakken. Det er ingen fare for at sagkjedet skal klemmes fast eller at sagobjektet skal splintres. Det er imidlertid stor fare for at sagkjedet treffer bakken etter gjennomsaging. Sag ovenfra gjennom hele stokken. Vær forsiktig på slutten a v sagsnittet for å unngå at sagkjedet treffer bakken. Behold full gass, men vær forberedt på hva som vil skje. (37)Hvis det er mulig (= kan stokken roteres?) bør sagsnittet avsluttes 2/3 inn i stokken. Roter stokken slik at den resterende 1/3 kan avsluttes o venfra. Stokken har støtte i den ene enden. Stor fare for splintring. Begynn med å sage nedenfra (ca 1/3 av stokkens diameter). Avslutt ovenfra slik at sagskårene møtes. Stokken har støtte i begge ender. Stor fare for fastklemming av sagkjedet. Begynn med å sage ovenfra (ca 1/3 av stokkens diameter). Avslutt nedenfra slik at sagskårene møtes. Trefellingsteknikk Sikkerhetsavstand Sikkerhetsavstanden mellom treet som skal felles og nærmeste arbeidsplass skal være 2 1/2 trelengde. Påse at ingen befinner seg i denne ”faresonen” før og under fellingen. (38) Fallretning Målsettingen ved felling av trær er å plassere treet på en slik måte at etterfølgende kvisting og kapping av stokken kan utføres i et mest mulig ”enkelt” terreng. Man skal kunne gå og stå sikkert. Etter å ha bestemt hvilken retning du vil at treet skal falle i, må du gjøre en vurdering av treets naturlige fallretning. ! ADVARSEL! Bruk aldri en motorsag vde å holde den med én hånd. En motorsag er ikke sikkert kontrollert med én hånd. Ha alltid et fast, stabilt brep om håndtakene mde begge hender. VIGTIG! Hvis sagkjedet har klemt seg fast i sagsnittet: stans motoren! Forsøk ikke å rykke løs motorsagen. Hvis du gjør dette, kan du skade deg på sagkjedet når motorsagen plutselig løsner. Bruk hevarm for å få løs motorsagen. ! ADVARSEL! Forsøk aldri å sage stokker når de er stablet eller når et par stokker ligger tett sammen. Slik fremgangsmåte øker drastisk risikoen for kast, som kan føre til alvorlig eller livstruende skade. VIGTIG! Det kreves mye erfaring for å felle et tre. En uerfaren motorsagsbruker skal ikke felle trær. Unngå all bruk du ikke føler deg kvalifisert til!
ARBEIDSTEKNIKK 110 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 De faktorene som styrer dette er: • Helling • Krokethet • Vindretning • Konsentrasjon av greiner • Eventuell snøtyngde • Hindringer innen treets rekkevidde: f.eks. andre trær, kr aftledninger, veier og bygninger. • Se etter skader og råte i stammen, hvilket gjkør det mer trolig at treet r yker og begynner å falle før du forventer dette. Etter denne vurderingen kan man bli nødt til å la treet falle i sin natur lige fallretning, fordi det er umulig eller for farlig å forsøke å plassere det i den retningen man i utgangspunktet hadde tenkt. En annen meget viktig faktor som ikke påvirker f allretningen men din personlige sikkerhet, er å kontrollere at treet ikke har skadde eller ”døde” greiner som kan brytes av og skade deg under fellingsarbeidet. Det som først og fremst må unngås er at det fallende treet blir sittende fast i et annet. Å ta ned et fastfelt tre er meget farlig, og det innebærer meget stor ulykkesrisiko. Se anvisninger under overskriften Håndtering av mislykket felling. Underkvisting og retrettvei Kvist stammen opp til skulderhøyde. Det er sikrest å arbeide ovenfra og ned og ha stammen mellom deg og motorsagen. Rensk opp i vegetasjonen rundt treet og legg merke til e ventuelle hinder (steiner, greiner, groper osv), slik at du har en lett tilgjengelig rettrettvei når treet begynner å falle. Retrettveien bør ligge ca 135 ° på skrå bakover fra treets planlagte fallretning. (39)1Faresone 2 Retrettvei 3 Fallretning Felling Fellingen utføres med tre sagskår. Først sages styreskåret, som består av et overskjær og et underskjær, deretter avsluttes fellingen med hovedskåret. Ved korrekt plassering av disse kan man styre fallretningen meget nøyaktig. StyreskårVed utsaging av styreskåret begynner man med overskjæret. Stå på høyre side av treet og sag med dragende sagkjede. Sag deretter underskjæret slik at det slutter på nøyaktig samme sted som ov erskjæret. (40)Dybden på styreskåret skal være 1/4 av stammens diameter og vinkelen mellom over- og underskjær minst 45 °. Stedet hvor de to skjærene møtes kalles styreskårlinje. Denne linjen skal ligge nø yaktig horisontalt og samtidig danne en rett vinkel (90 °) mot valgt fallretning. (41) Hovedskår Hovedskåret sages fra den andre siden av treet og må ligge helt horisontalt. Stå på venstre side av treet og sag med dragende sagkjede. Plasser hovedskåret ca. 3-5 cm (1,5-2 tommer) over styreskårets hor isontalplan. Sett i barkstøtten (hvis en slik er monter t) bak brytekanten. Sag med full gass og fø r sagkjedet/sverdet sakte inn i treet. Vær på vakt mot at treet beveger seg i motsatt retning av det som er valgt som fallretning. Sett i en fellekile eller et brytejern i hovedskåret så snart skjæredybden tillater det. (42)Hovedskåret skal avsluttes parallelt med styreskårlinjen slik at avstanden mellom dem er minst 1/10 av stammens diameter. Den delen av stammen som ikke er gjennomsagd, kalles brytekant. Brytekanten fungerer som et hengsel som styrer retningen til det f allende treet. (43)Hvis brytekanten er for liten eller gjennomsaget eller hvis styreskår og hovedskår er feil plassert, mister man all kontroll over treets fallretning. Når hovedskåret og styreskåret er ferdig, skal treet begynne å f alle, enten av seg selv eller ved hjelp av fellekilen eller brytejernet. Vi anbefaler bruk av en sverdlengde som er større enn treets diameter , slik at hoved- og styreskår kan utføres med et såkalt ”enkelt sagskår”. Se anvisninger under overskriften Tekniske data ang. hvilke sverdlengder som anbefales for din motorsagsmodell. Det finnes metoder for felling av trær med en stammediameter som er stø rre enn sverdlengden. Disse medfører meget stor risiko for at sverdets kastrisikosektor kommer i kontakt med et objekt. Håndtering av mislykket felling Nedtaking av et ”fastfelt tre” Å ta ned et fastfelt tre er meget farlig, og det innebærer meget stor ulykkesrisiko. Forsøk aldri å sage ned det treet det andre treet har falt mot.Arbeid aldri innenfor risikoområdet for hengende fastfelte trær. Den sikreste metoden er å bruke vinsj. • Traktormontert • Bærbar Saging i trær og greiner som står i spenn Forberedelser: Vurder hvilken retning spenningen går i og hvor den har sitt brytepunkt (dvs. det stedet hvor den ville brekke hvis den ble spent ytterligere). Avgjør hvordan du frigjør spenningen på sikreste måte og om du klarer å gjø re det. Ved ekstra kompliserte situasjoner er den eneste sikre metoden å avstå fra bruk av motorsag og bruke vinsj. Generelt gjelder: Plasser deg slik at du ikke risikerer å bli truffet av treet/ greinen når spenningen blir frigjort. Lag ett eller flere sagskår på eller i nærheten av br ytepunktet. Sag så dypt inn og med så mange sagsnitt VIGTIG! I kritiske fellingsøyeblikk må hørselsvernet felles opp med en gang sagingen har opphørt slik at det er mulig å fange opp lyder og varselsignaler. ! ADVARSEL! Vi fraråder brukere som ikke er tilstrekkelig kvalifisert å felle et tre med en sverdlengde som er mindre enn stammens diameter!