Home > Husqvarna > Chainsaw > Husqvarna 236 Xtorq Manual

Husqvarna 236 Xtorq Manual

    Download as PDF Print this page Share this page

    Have a look at the manual Husqvarna 236 Xtorq Manual online for free. It’s possible to download the document as PDF or print. UserManuals.tech offer 35 Husqvarna manuals and user’s guides for free. Share the user manual or guide on Facebook, Twitter or Google+.

    Page
    of 464
    							GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER
    Norwegian – 1011154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    Personlig verneutstyr
    •Godkjent vernehjelm
    • Hørselsvern
    • Vernebriller eller visir
    • Hansker med sagvern
    • Bukser med sagvern
    • Støvler med sagvern, ståltupp og sklisikker såle
    • Førstehjelpsutstyr må alltid finnes for hånden.
    • Brannslokkingsapparat og spade
    Klærne bør ellers være ettersittende uten å begrense 
    be
     vegelsesfriheten.
    Maskinens sikkerhetsutstyr
    I dette avsnittet forklares hva maskinens sikkerhetsdetaljer 
    er, samt deres funksjon. For kontroll og vedlikehold, se 
    anvisninger under overskriften Kontroll, vedlikehold og 
    service av motorsagens sikkerhetsutstyr. Se anvisninger 
    under overskriften Hva er hva? for å se hvor disse 
    detaljene er plasser t på din maskin.
    Maskinens levetid kan forkortes og risikoen for ulykker kan 
    ø
     ke dersom vedlikehold av maskinen ikke utføres på riktig 
    måte og dersom service og/eller reparasjoner ikke er 
    fagmessig utført. Kontakt nærmeste serviceverksted 
    dersom du trenger ytterligere opplysninger.
    Kjedebrems med kastbeskyttelse
    Din motorsag er utstyrt med kjedebrems som er konstruert 
    slik at den stanser sagkjedet ved kast. En kjedebrems 
    reduserer faren for ulykker, men det er bare du som bruker 
    som kan hindre at de oppstår.
    Vær forsiktig ved bruk og påse at sverdets kastrisikosektor 
    aldr
     i kommer i berøring med noe (45).
    • Kjedebremsen (A) aktiveres enten manuelt (via  v endtrehånden) eller med treghetsfunksjonen. (3)
    •Aktivering skjer når kastbeskyttelsen (B) føres fremover 
    eller høyrehåndsbremsen (E) føres fremover/oppover 
    (240e TrioBrake).
     (3)•Denne bevegelsen aktiverer en fjærspent mekanisme 
    som spenner bremsebåndet (C) rundt motorens 
    kjededriftssystem (D) (koplingstrommelen). 
    (4)•Kastbeskyttelsen er ikke bare konstruert for å aktivere 
    kjedebremsen. En annen meget viktig funksjon er at den 
    reduserer faren for at venstrehånden skal treffe sagkjedet 
    hvis man mister taket rundt det fremste håndtaket.
    • Kjedebremsen skal alltid være på når motorsagen startes for å hindre kejdet i å rotere.
    • Bruk kjedebrems som parkeringsbrems ved start samt  v
     ed kortere fortlytting for å hindre ulykker der bruker 
    eller omgivelser ufrivillig kan komme i kontakt med 
    sagkjedet i bevegelse.
    • Kjedebremsen frikoples ved at kastbeskyttelsen føres  bak
     over, mot det fremste håndtaket.
    • Kast skje lynraskt og meget voldsomt. De fleste kast er  små og fø
     rer ikke alltid til at kjedebremsen aktiveres. 
    Ved slike kast gjelder det å holde motorsagen i et fast 
    grep og ikke slippe den.
    •
    Om kjedebremsen aktiveres manuelt eller via 
    treghetsfunksjonen styres av hvor voldsomt kastet er, og 
    av motorsagen posisjon i forhold til det som 
    kastrisikosektoren på sverdet har kommet i kontakt med.
    Ved voldsomme kast og når sverdets kastrisikosektor 
    befinner seg så langt bor te fra brukeren som mulig, er 
    kjedebremsen konstruert slik at den aktiveres av 
    kjedebremsens motvekt (treghet) i kastretningen.
    Ved mindre voldsomme kast eller i arbeidssituasjoner 
    hv
     or kastrisikosektoren befinner seg nær brukeren, 
    aktiveres kjedebremsen manuelt med venstre hånd.
    • Ved felling er venstrehånden i en stilling som umuliggjør  aktiv
     ering av kjedebremsen. Ved denne typen grep, dvs. 
    når venstre hånd er plasser t slik at den ikke kan utløse 
    kastbeskyttelsen, kan kjedebremsen bare aktiveres via 
    treghetsfunksjonen. 
    Vil min hånd alltid aktivere kjedebresmen ved kast?Nei. Det kreves en viss kraft for å føre kastbeskyttelsen 
    forover. Hvis hånden din bare streifer lett borti 
    kastbeskyttelsen eller glir over den, kan det hende at kraften 
    ikke er tilstrekkelig sterk til å utløse kjedebremsen. Du skal 
    også ha et fast grep om motorsagens håndtak når du arbeider. 
    Hvis du gjør det og får et kast, slipper du kanskje taket i det 
    fremre håndtaket og aktiverer ikke kjedebremsen, eller så 
    aktiveres kjedebremsen først når sagen har rukket å svinge et 
    godt stykke rundt. I en slik situasjon kan det hende at 
    kjedebremsen ikke rekker å stanse kjedet før det treffer deg. 
    Det forekommer også visse arbeidsstillinger som gjør at 
    hånden din ikke kan nå kastbeskyttelsen for å aktivere 
    kjedebremsen, f.eks. når sagen holdes i fellingsstilling.
    Vil treghetsaktivering av kjedebremsen 
    alltid skjer hvis det inntreffer et kast?
    Nei. For det første må bremsen din fungere. Det er lett å teste 
    bremsen, se anvisninger under overskriften Kontroll, 
    vedlikehold og service av motorsagens sikkerhetsutstyr. Vi 
    anbefaler at du gjør dette før du påbegynner hver arbeidsøkt. 
    For det andre må kastet være tilstrekkelig kraftig for å aktivere 
    kjedebremsen. Hvis kjedebremsen hadde vært for følsom, 
    ville den aktiveres stadig vekk, og det ville være tungvint.
    !
    ADVARSEL! De fleste motorsagsulykker 
    inntreffer når sagkjedet treffer brukeren. 
    Ved all bruk av maskinen skal det brukes 
    godkjent personlig verneutstyr. 
    Personlig verneutstyr eliminerer ikke 
    skaderisikoen, men det reduserer 
    virkningen av en skade hvis ulykken 
    skulle være ute. Be forhandleren om 
    hjelp ved valg av utstyr.
    VIGTIG! Det kan kome gnister fra lyddemperen, 
    sverdet og kjedet eller annen kilde. Ha alltid verktøy for 
    brannslokking for hånden i tilfelle du skulle trenge det. 
    På den måten hjelper du til å forhindre skogbrann.
    !
    ADVARSEL! Bruk aldri en maskin med 
    defekt sikkerhetsutstyr. 
    Sikkerhetsutstyret skal kontrolleres og 
    vedlikeholdes. Se anvisninger under 
    overskriften Kontroll, vedlikehold og 
    service av motorsagens sikkerhetsutstyr. 
    Hvis maskinen ikke består alle 
    kontrollene, må serviceverksted 
    oppsøkes for reparasjon. 
    						
    							GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER
    102 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    Vil kjedebremsen alltid beskytte meg 
    mot skader hvis et kast inntreffer?
    Nei. For det første må bremsen din fungere for å gi den 
    tiltenkte beskyttelsen. For det andre må den aktiveres som 
    beskrevet over for å stanse sagkjedet ved et kast. For det 
    tredje kan kjedebremsen aktiveres, men hvis sverdet er for 
    nær deg, kan det hende at bremsen ikke rekker å bremse 
    og stanse kjedet før motorsagen treffer deg.
    Det er bare du selv og en korrekt arbeidsteknikk som 
    kan eliminere kast og dets farer.
    Gassregulatorsperre
    Gassregulatorsperren er konstruert for å hindre at 
    gassregulatoren aktiveres ufrivillig. Når sperren (A) trykkes 
    ned i håndtaket (= når man holder rundt håndtaket), 
    frikoples gassregulatoren (B). Når grepet rundt håndtaket 
    slippes, tilbakestilles både gassregulatoren og sperren til 
    sin opprinnelige posisjon. Denne posisjonen innebærer at 
    gassregulatoren automatisk låses på tomgang. 
    (5)
    Kjedefanger
    Kjedefangeren er konstruert for å fange opp et avhoppet 
    eller avslitt kjede. Dette unngås i de fleste tilfeller ved 
    korrekt kjedespenning (se anvisninger under overskriften 
    Montering) og korrekt vedlikehold og service på sverd og 
    kjede (se anvisninger under overskriften Generelle 
    arbeidsinstruksjoner).
    Høyrehåndsvern
    Høyrehåndsvernet skal beskytte hånden hvis kjedet 
    hopper av eller ryker, og sørge for at greiner og kvister ikke 
    påvirker grepet rundt det bakerste håndtaket.
    Avvibreringssystem
    Din maskin er utstyrt med et avvibreringssystem som er 
    konstruert for å gi en mest mulig vibrasjonsfri og behagelig 
    bruk.
    Maskinens avvibreringssystem reduserer overføringen av 
    vibr
     asjoner mellom motorenhet/skjæreutstyr og 
    maskinens håndtak. Motorsagkroppen, inklusive 
    skjæreutstyr, er opphengt i håndtaksdelen med såkalte 
    avvibreringselementer.
    Saging i harde treslag (de fleste løvtrær) gir mer 
    vibr
     asjoner enn saging i myke treslag (de fleste bartrær). 
    Saging med uskarpt eller feil skjæreutstyr (feil type eller feil 
    filt), øker vibrasjonsnivået.
    Stoppbryter
    Stoppbryteren skal brukes for å slå av motoren.
    Lyddemper
    Lyddemperen er konstruert for å redusere lydnivået samt 
    for å lede bort motorens avgasser fra brukeren.
    I områder med varmt og tørt klima kan faren for brann være 
    stor
     . Det forekommer at disse områdene er reguler t ved 
    lovgivning og forskrifter om at lyddemperen blant annet 
    skal være utstyrt med godkjent gnistfangernett (A). 
    (6)
    Skjæreutstyr
    Dette avsnittet omhandler hvordan du ved korrekt 
    vedlikehold og bruk av riktig type skjæreutstyr:
    • Gjør maskinen mindre utsatt for kast.
    • Reduserer forekomsten av sagkjedeavhopp og  sagkjedebr
     udd.
    • Gir optimal skjæreytelse.
    • Øker skjæreutstyrets levetid.
    • Unngår økning av vibrasjonsnivåer.
    Grunnregler
    •Bruk bare det skjæreutstyret vi anbefaler!  Se 
    anvisninger under overskriften Tekniske data.
    •
    Hold sagkjedets tenner godt og korrekt filt!  Følg 
    våre instruksjoner og bruk anbefalt filmal. Et 
    sagkjede som er slipt feil eller skadet øker risikoen for 
    ulykker.
    •
    Hold korrekt understilling! Følg våre instruksjoner 
    og bruk anbefalt understillingsmal. For stor 
    understilling øker risikoen for kast.
    •
    Hold sagkjedet stramt!  Et kjede som er for slakt øker 
    risikoen for sagkjedeavhopp og gir større slitasje på 
    sverd, sagkjede og sagkjedets drivhjul.
    •
    Sørg for god smøring og korrekt vedlikehold av 
    skjæreutstyret!  Utilstrekkelig smøring av sagkjedet 
    øker risikoen for sagkjedebrudd og øker slitasjen på 
    sverd, sagkjede og sagkjedets drivhjul.
    !
    ADVARSEL! Overeksponering for 
    vibrasjoner kan føre til blodkar- eller 
    nerveskader hos personer som har 
    blodsirkulasjonsforstyrrelser. Oppsøk 
    lege hvis du opplever fysiske 
    symptomer som kan relateres til 
    overeksponering for vibrasjoner. 
    Eksempel på slike symptomer er 
    dovning, manglende følelse, ”kiling”, 
    ”stikk”, smerte, manglende eller 
    redusert styrke, forandringer i hudens 
    farge eller overflate. Disse symptomene 
    opptrer vanligvis i fingrer, hender eller 
    håndledd. Disse symptomene kan øke 
    ved lave temperaturer.
    !
    ADVARSEL! Motorens avgasser er 
    varme og kan inneholde gnister som kan 
    forårsake brann. Start derfor aldri 
    maskinen innendørs eller i nærheten av 
    lettantennelig materiale!
    OBS! Lyddemperen blir meget varm både under bruk 
    og etter stopp. Dette gjelder også tomgangskjøring. 
    Vær oppmerksom på brannfaren, spesielt ved 
    håndtering nær brannfarlige stoffer og/eller gasser.
    !
    ADVARSEL! Bruk aldri en motorsag uten 
    eller med defekt lyddemper. En defekt 
    lyddemper kan øke lydnivået og 
    brannfaren betraktelig. Ha verktøy for 
    brannslokking tilgjengelig. Bruk aldri en 
    motorsag uten eller med defekt 
    gnistfangernett dersom gnistfangernett 
    er påbudt i ditt arbeidsområde. 
    						
    							GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER
    Norwegian – 1031154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    Kastreduserende skjæreutstyr
    Kast kan bare unngås ved at du som bruker sørger for at 
    sverdets kastrisikosektor aldri kommer i kontakt med en 
    gjenstand.
    Ved å bruke skjæreutstyr med ”innebygd” kastreduksjon og 
    å file og v
     edlikeholde sagkjedet korrekt, kan effekten av et 
    kast reduseres.
    Sverd
    Jo mindre neseradius, desto lavere risiko for kast.
    Sagkjede
    Et sagkjede er oppbygd av et antall ulike lenker som 
    leveres både i standard- og kastreduser t utførelse.
    Noen uttrykk som spesifiserer sverd og sagkjede
    For å opprettholde alle sikkerhetsdetaljer på 
    skjæreutstyret, bør du erstatte slitte og skadde sverd-/
    kjedekombinasjoner med et sverd og et kjede som 
    Husqvarna anbefaler. Se anvisninger under overskriften 
    Tekniske data for informasjon om hvilke sverd-/
    kjedekombinasjoner vi anbefaler. 
    Sverd
    •Lengde (tommer/cm)
    • Antall tenner i nesehjulet (T). 
    • Sagkjededeling (=pitch) (tommer). Sverdets nesehjul og  motorsagens kjededr
     ivhjul må være tilpasset til 
    avstanden mellom drivlenkene. Antall drivlenker (stk). 
    Hver sverdlengde gir, i kombinasjon med 
    sagkjededeling og antall tenner i nesehjulet, et bestemt 
    antall drivlenker.
    • Sverdsporbredde (tommer/mm). Sverdsporets bredde  må være tilpasset til bredden på sagkjedets dr
     ivlenke.
    • Sagkjedehull og hull for kjedestrammertapp. Sverdet  må være tilpasset motorsagens konstr
     uksjon.
    Sagkjede
    •Sagkjededeling (=pitch) (tommer)
    • Drivlenkebredde (mm/tommer)
    • Drivlenkeantall (stk.)
    Filing og justering av understilling for 
    sagkjede
    Generelt angående filing av skjærtenner
    •Sag aldri med sløvt sagkjede. Et tegn på at sagkjedet er 
    sløvt er at du må presse skjæreutstyret gjennom treet 
    og at tresponene er meget små. Et meget sløvt 
    sagkjede gir ikke trespon i hele tatt. Det gir bare sagflis.
    • Et godt skjerpet sagkjede eter seg gjennom treet selv  og gir trespon som er store og lange.
    •
    Den sagende delen av et sagkjede kalles tannlenke og 
    består av en skjærtann (A) og en rytter (B). 
    Høydeavstanden mellom disse avgjør skjæredybden. 
    (7)Ved filing av skjærtenner er det fire mål som må tas hensyn 
    til.
    1 Fiilingsvinkel
    2 Støtvinkel
    3 Filstilling
    4 Rundfildiameter
    Det er meget vanskelig å file sagkjedet korrekt uten 
    hjelpemiddel.
      Derfor anbefaler vi at du bruker vår filmal. 
    Den sikrer at sagkjedet files med optimal kastreduksjon og 
    skjærekapasitet.
    Se anvisninger under oevrskriften Tekniske data angående 
    hvilke data som gjelder ved filing av din motorsags sagkjede.
    Filing av skjærtenner
    Til filing av skjærtenner trengs en rundfil og en filmal. Se 
    anvisninger under overskriften Tekniske data angående 
    hvilken rundfildiameter og hvilken filmal som anbefales til 
    sagkjedet på din motorsag.
    • Kontroller at sagkjedet er stramt. For dårlig stramming  gjø
     r sagkjedet ustabilt i sideretningen, noe som gjør det 
    vanskelig å file korrekt.
    • Fil alltid fra skjærtannens innside og utover. Løft filen  når den fø
     res tilbake. Fil alle tennene på den ene siden 
    først, deretter snus motorsagen og tennene på den 
    andre siden files.
    • Fil slik at alle tennene blir like lange. Når det bare  gjenstår 4 mm (0,16) a
     v skjærtennenes lengde, er 
    sagkjedet utslitt og må kastes. 
    (8)
    Generelt angående justering av understilling (7)
    •Ved filing av skjærtennene (A) reduseres 
    understillingen (=skjæredybden) (C). For å beholde 
    maksimal skjærekapasitet må rytteren (B) senkes til 
    anbefalt nivå. Se anvisninger under overskriften 
    Tekniske data angående hvor stor understillingen skal 
    være på ditt din motorsags sagkjede.
    !
    ADVARSEL! Feil skjæreutstyr eller feil 
    sverd/sagkjedekombinasjon øker 
    risikoen for kast! Bruk bare de sverd/
    sagkjedekombinasjonene vi anbefaler, 
    og følg instruksjonene for filing. Se 
    anvisninger under overskriften Tekniske 
    data.
    VIGTIG! Ingen sagkjeder eliminerer risikoen for kast.
    !
    ADVARSEL! Enhver kontakt med en 
    roterende sagkjede kan forårsake svært 
    alvorlige skader.
    !
    ADVARSEL! Bruk alltid hansker når du 
    arbeider med kjedet for å beskytte 
    hendene mot skade.
    !
    ADVARSEL! Avvik fra 
    filingsinstruksjonen gir en betydelig 
    større fare for kast.
    !
    ADVARSEL! For stor understilling øker 
    sagkjedets risiko for kast! 
    						
    							GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER
    104 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    Justering av understilling
    •Når understillingen justeres, må skjærtennene være 
    nyfilt. Vi anbefaler at understillingen justeres hver tredje 
    gang sagkjedet files. OBS! Denne anbefalingen 
    forutsetter at skjærtennenes lengde ikke er filt unormalt 
    langt ned.
    • Til justering av understillingen trengs en flatfil og en  understillingsmal.
      Vi anbefaler at du bruker vår filmal for 
    understilling for å få riktig understillingsmål og riktig 
    vinkel på rytteren.
    • Legg filmalen over sagkjedet. Informasjon om bruk av  filmalen er å fi
     nne på emballasjen. Bruk flatfilen for å file 
    vekk overskuddet på den overskytende delen av 
    rytteren. Understillingen er korrekt når det ikke merkes 
    motstand når du drar filen over malen.
    Stramming av sagkjedet
    Jo mer du bruker et sagkjede, jo lengre blir det. Det er viktig 
    at skjæreutstyret justeres etter denne forandringen.
    Strammingen av sagkjedet skal kontrolleres hver gang du 
    fyller bensin.
      OBS! Et nytt sagkjede trenger en 
    innkjøringsperiode der man kontrollerer 
    sagkjedestrammingen oftere.
    Generelt skal sagkjedet strammes så hardt som mulig, 
    men ikk
     e hardere enn at det lett kan dras rundt for hånd. (9)
    •Løs ut knotten ved å folde den ut. (10)
    •Drei knotten mot urviseren for å løsne stangdekselet. (11)
    •Juster kjedestrammingen ved å dreie hjulet ned (+) for 
    økt stramming og opp (-) for å slippe opp strammingen. 
    Løft sverdspissen når du justerer kjedestrammingen. 
    (12)
    •Trekk til sverdkoplingen ved å vri kjedestrammerhjulet 
    med urviseren mens du holder opp sverdspissen. (13)
    •Fold inn knotten igjen for å låse strammingen. (14)
    Smøring av skjæreutstyret
    Sagkjedeolje
    En sagkjedeolje må ha god vedheft til kjedet samt ha gode 
    flyteegenskaper uansett om det er varmt eller kaldt.
    Som motorsagsprodusent har vi utviklet en optimal 
    sagkjedeolje som gjennom sin v
     egetabilske base dessuten  er biologisk nedbrytbar. Vi anbefaler deg å bruke vår olje 
    for å maksimere både sagkjedets og miljøets levetid. 
    Dersom vår sagkjedeolje ikke er tilgjengelig, anbefales 
    vanlig sagkjedeolje.
    Bruk aldri spillolje!  Den er skadelig både for deg, 
    maskinen og miljøet.
    Påfylling av sagkjedeolje
    •Alle motorsagsmodellene våre har automatisk smøring 
    av sagkjedet. En del av modellene kan også fås med 
    justerbar oljetilførsel.
    • Sagkjedeoljetanken og bensintanken er dimensjonert  slik at bensinen skal ta slutt fø
     r sagkjedeoljen tar slutt.
    Denne sikkerhetsfunksjonen forutsetter imidlertid at 
    man br
     uker korrekt sagkjedeolje (en olje som er for tynn 
    og lettflytende tømmer oljetanken før bensinen tar slutt), 
    at man følger vår anbefalte forgasserinnstilling (en for 
    ”mager” innstilling gjør at bensinen holder lenger enn 
    kjedeoljen) og at man følger våre anbefalinger når det 
    gjelder skjæreutstyr (et sverd som er for langt krever 
    mer kjedeolje). 
    Kontroll av sagkjedesmøring
    •Kontroller sagkjedesmøringen hver gang du fyller 
    brennstoff. Se anvisninger under overskriften Smøring 
    av sverdets nesehjul.
    Rett sverdspissen mot noe fast og lyst i en avstand på 
    ca 20 cm (8 tum).
      Etter 1 minutts kjøring på 3/4 gass 
    skal det vises en tydelig oljestripe på den lyse flaten.
    Hvis sagkjedesmøringen ikke fungerer:
    • Kontroller at sverdets sagkjedeoljekanal er åpen.  Rengjø
     r ved behov.
    • Kontroller at sverdsporet er rent. Rengjør ved behov.
    • Kontroller at sverdets nesehjul går lett og at nesehjulets  smø
     rehull er åpent. Rengjør og smør ved behov.
    Hvis sagkjedesmøringen ikke fungerer etter gjennomgang 
    a
     v de kontrollene og tiltakene som er nevnt ovenfor, må du 
    oppsøke serviceverksted.
    Kjededrivhjul
    Koplingstrommelen er utstyr t med et Spur-drivhjul 
    (kjededrivhjulet loddet fast på trommelen).
    Kontroller slitasjenivået på kjededrivhjulet regelmessig. 
    Skift det hvis det er unor
     malt slitt. Kjededrivhjul skal skiftes 
    hver gang sagkjedet skiftes.
    Kontroll av slitasje på skjæreutstyret
    Kontroller sagkjedet hver dag med tanke på:
    • Synlige sprekker i nagler og lenker.
    • Om sagkjedet er stivt.
    • Om nagler og lenker er unormalt kraftig slitt.
    Skift sagkjedet hvis det oppviser ett eller flere av 
    ovennevnte punkter.
    !
    ADVARSEL! Et for slakt sagkjede kan 
    føre til at kjedet hopper av, noe som kan 
    forårsake alvorlig, til og med livstruende 
    skade.
    !
    ADVARSEL! Bruk alltid godkjente 
    vernehansker. Selv et kjede som ikke 
    beveger seg kan forårsake alvorlige 
    skader åp brukeren eller andre som 
    kommer til kjedet.
    !
    ADVARSEL! For dårlig smøring av 
    skjæreutstyret kan resultere i 
    sagkjedebrudd som kan medføre 
    alvorlig, til og med livstruende skade.
    VIGTIG! Ved bruk av vegetabilsk sagkjedeolje, 
    demonter og rengjør sverdspor og sagkjede før lengre 
    tids oppbevaring. Ellers er det fare for at sagkjedeoljen 
    oksiderer, hvilket medfører at sagkjedet blir stivt og 
    sverdets nesehjul setter seg fast.  
    						
    							GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER / MONTERING
    Norwegian – 1051154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    Vi anbefaler at det brukes et nytt sagkjede som mål på hvor 
    slitt det sagkjedet du nå bruker er.
    Når det gjenstår bare 4 mm av lengden på skjær tannen, er 
    sagkjedet utslitt og må kastes.
    Sverd
    Kontroller regelmessig:
    • Om det har dannet seg grader på utsidene av  sv
     erdbommene. Fil bort ved behov. (15)
    •Om sverdsporet er unormalt slitt. Skift sverd ved behov. (16)
    •Om sverdnesen er unormalt eller ujevnt slitt. Hvis det 
    har dannet seg en ”grop” der sverdnesens radius slutter 
    på sverdets underside, har du kjørt med for slakt 
    sagkjede.
    • For maksimal levetid bør sverdet snus hver dag.
    Montering av sverd og kjede
    Kontroller at kjedebremsen ikke er i utløst stilling ved å føre 
    kjedebremsens kastbeskyttelse mot den fremre 
    håndtaksbøylen.
    Fjern knotten og ta av koplingsdekselet (kjedebrems). Ta 
    a
     v transportringen (A). (17)
    Monter sverdet over sverdboltene. Plasser sverdet i 
    bakerste stilling. Legg kjedet over drivhjulet og i 
    sverdsporet. Begynn på oversiden av sverdet. 
    (18)
    Kontroller at eggen på tannlenkene er vendt forover på 
    oversiden av sverdet.
    Monter koplingsdekselet (kjedebremsen) og lokaliser 
    kjedestr
     ammertappen i hullet i sverdet. Kontroller at 
    kjedets drivlenker passer på drivhjulet og at kjedet ligger 
    riktig i sverdsporet. 
    (19)
    Stram kjedet ved å dreie hjulet ned (+). Kjedet skal 
    strammes til det ikke henger ned fra undersiden av 
    stangen. 
    (12)
    Kjedet er riktig strammet når det ikke henger ned fra 
    undersiden av stangen, men fortsatt kan dreies lett for 
    hånd. Hold opp spissen av stangen og trekk til 
    stangkoplingen ved å dreie knotten med urviseren. 
    (13)
    På et nytt kjede må kjedespenningen kontrolleres ofte til 
    kjedet er kjørt inn. Kontroller kjedespenningen 
    regelmessig. Riktig kjede betyr god skjærekapasitet og 
    lang levetid. 
    (20)
    Montering av barkstøtte
    For montering av barkstøtte, kontakt ditt serviceverksted.
    !
    ADVARSEL! De fleste motorsagsulykker 
    inntreffer når sagkjedet treffer brukeren.
    Bruk personlig verneutstyr. Se 
    anvisninger under overskriften Personlig 
    verneutstyr.
    Unngå all bruk som du ikke føler deg 
    tilstrekkelig kvalifisert for. Se 
    anvisninger under overskriftene 
    Personlig verneutstyr, 
    Kastforebyggende tiltak, Skjæreutstyr 
    og Generelle arbeidsinstruksjoner.
    Unngå situasjoner der det er risiko for 
    kast. Se anvisninger under overskriften 
    Maskinens sikkerhetsutstyr.
    Bruk anbefalt skjæreutstyr og kontroller 
    at det er i god stand. Se anvisninger 
    under overskriften Generelle 
    arbeidsinstruksjoner.
    Kontroller at motorsagens 
    sikkerhetsutstyr fungerer. Se 
    anvisninger under Generelle 
    arbeidsinstruksjoner og Generelle 
    sikkerhetsinstruksjoner.
    !
    ADVARSEL! Kontroll og/eller vedlikehold 
    skal utføres med avslått motor. 
    Stoppekontakten går automatisk tilbake 
    til startstilling. For å unngå ufrivillig 
    start, må derfor tennplugghetten alltid 
    tas av tennpluggen ved montering, 
    kontroll og/eller vedlikehold. 
    Bruk alltid hansker når du arbeider med 
    kjedet for å beskytte hendene mot 
    skade. 
    						
    							BRENNSTOFFHÅNDTERING
    106 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    Brennstoff
    Bemerk! Maskinen er utstyr t med totaktsmotor og må alltid 
    kjøres på en blanding av bensin og totaktsolje. For å sikre 
    riktig blandingsforhold, er det viktig at oljemengden som 
    skal blandes måles nøyaktig. Ved blanding av små 
    mengder brennstoff vil selv små feil i oljemengden virke 
    kraftig inn på blandingsforholdet.
    Bensin
    •Bruk blyfri eller blyholdig kvalitetsbensin.
    • Anbefalt laveste oktantall er 90 (RON). Hvis man kjører  motoren på bensin med la vere oktantall enn 90, kan det 
    medføre banking. Dette medfører økt motortemperatur 
    og økt lagerbelastning, som kan resultere i alvorlige 
    motorhavarier.
    • Ved arbeid med kontinuerlig høye turtall (f.eks. kvisting),  anbef
     ales høyere oktantall.
    InnkjøringKjøring på altfor høyt turtall i lengre perioder skal unngås 
    de første 10 timene.
    Totaktsolje
    •For beste resultat og yteevne, bruk HUSQVARNA 
    totakts motorolje som er lagd spesielt for våre luftkjølte 
    totaktsmotorer.
    • Bruk aldri totaktsolje beregnet til vannkjølte  påhengsmotorer
     , såkalt outboardoil (med betegnelsen 
    TCW).
    • Bruk aldri olje beregnet på firetaktsmotorer.
    • Lav oljekvalitet eller for fet olje/bensinblanding kan  sv
     ekke katalysatorens funksjon og forkorte dens levetid.
    Blandingsforhold1:50 (2 %) med HUSQVARNA totaktsolje.
    1:33 (3 %) med  andre oljer lags for luftkjølte totaktsmotorer 
    klassifiser t for JASO FB/ISO EGB.
    Blanding
    •Bensin og olje må alltid blandes i en ren beholder som 
    er godkjent for bensin.
    • Begynn alltid med å helle i halvpar ten av bensinen som  skal b
     landes. Hell deretter i hele oljemengden. Bland 
    (rist) brennstoffblandingen. Fyll på resten av bensinen.
    • Bland (rist) brennstoffblandingen omhyggelig før den  fylles o
     ver på maskinens brennstofftank.
    • Bland ikke drivstoff for mer enn maks. 1 måneds behov.
    • Hvis maskinen ikke brukes over en lengre periode, skal  brennstofftank
     en tømmes og rengjøres.
    Kjedeolje•Til smøring anbefaler en spesiell olje (kjedesmøreolje) 
    med god hefteevne. • Bruk aldri spillolje. Dette medfører skader på 
    oljepumpe
     , sverd og kjede.
    • Det er viktig å bruke riktig oljetype i forhold til  lufttemperaturen (r
     iktig viskositet).
    • Lufttemperaturer under 0
    °C gjør en del oljer 
    tregtflytende. Dette kan medføre overbelastning av 
    oljepumpen, med skader på pumpens deler som følge.
    • Kontakt serviceverkstedet ved valg av kjedesmøreolje.
    Fylling av brennstoff
    Tørk rent rundt tanklokket. Rengjør brennstoff- og 
    kjedeoljetanken regelmessig. Brennstoffilteret skal skiftes 
    minst en gang årlig. Forurensninger i tankene fører til 
    driftsforstyrrelser. Påse at brennstoffet er godt blandet ved 
    å riste beholderen før tanken fylles. Volumet på kjedeolje- 
    og brennstofftank er vel avpasset til hverandre. Fyll derfor 
    alltid begge tankene samtidig.
    Brennstoffsikkerhet
    •Fyll aldri brennstoff på maskinen når motoren er i drift.
    • Sørg for god ventilasjon ved tanking og blanding av  brennstoff (bensin og totaktsolje).
    • Flytt maskinen minst 3 m fra tankingsstedet før du  star
     ter den.
    • Start aldri maskinen:
    1 Hvis du har sølt brennstoff eller kjedeolje på maskinen.  Tø
     rk av maskinen og la bensinrestene fordampe.
    2 Hvis du har sølt brennstoff på deg selv eller klærne dine,  skift klær
     . Vask de kroppsdeler som har vær t i kontakt 
    med brennstoff. Bruk såpe og vann.
    3
    Hvis maskijen lekker brennstoff. Kontroller regelmessig 
    med tanke på lekkasje fra tanklokk og brennstoffledninger.
    Transport og oppbevaring•Oppbevar motorsagen og brennstoffet slik at eventuelle 
    lekkasjer og damper ikke står i fare for å komme i 
    !
    ADVARSEL! Sørg for god luftventilasjon 
    ved håndtering av brennstoff.
    Bensin, liter Totaktsolje, liter
    2% (1:50)3% (1:33)
    50,100,15
    100,200,30
    150,300,45
    200,400,60
    !
    ADVARSEL! Følgende forholdsregler 
    reduserer brannfaren:
    Det må ikke røykes og heller ikke 
    plasseres varme gjenstander i nærheten 
    av brennstoffet.
    Stans motoren og la den avkjöles noen 
    minutter för brennstoff fylles på. 
    Åpne tanklokket sakte ved påfylling av 
    brennstoff slik at et eventuelt overtrykk 
    forsvinner sakte.
    Trekk tanklokket godt til etter bruk.
    Flytt alltid maskinen fra tankingsstedet 
    før start.
    !
    ADVARSEL! Brennstoff og 
    brennstoffdamp er meget brannfarlig. 
    Vær forsiktig ved håndtering av 
    brennstoff og kjedeolje. Husk brann-, 
    eksplosjons- og innåndingsfare.
    !
    ADVARSEL! Bruk aldri en maskin med 
    synlige skader på tennplugghette og 
    tenningskabel. Det er risiko for 
    gnistdannelse, hvilket kan forårsake brann. 
    						
    							BRENNSTOFFHÅNDTERING / START OG STOPP
    Norwegian – 1071154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    kontakt med gnister eller åpen ild. For eksempel 
    el.motorsager, el.motorer, el.kontakter/strømbrytere, 
    varmekjeler eller lignende.
    • Brennstoff skal alltid oppbevares i beholdere som er  spesielt beregnet og godkjent f
     or dette.
    • Ved lengre tids oppbevaring og transport av motorsag  må brennstoff- og sagkjedeoljetanken tø
     mmes. Hør 
    med nærmeste bensinstasjon hvor du kan bli kvitt 
    overflødig brennstoff og sagkjedeolje.
    • Påse at maskinen er ordentlig rengjor t og at fullstendig  ser
     vice er utført før langtids oppbevaring.
    •
    Skjæreutstyrets transportbeskyttelse slaø aøøtid være 
    montert under transport eller oppbevaring av maskinen 
    for å unngå kontakt med det skarpe kjedet i vanvare. Selv 
    et kjede som ikke beveger seg kan forårsake alvorlige 
    skader åp brukeren eller andre som kommer til kjedet.
    • Sikre maskinen under transport.
    Langtids oppbevaringTøm bensin- og oljetankene på et godt ventilert sted. 
    Oppbevar bensinen i godkjente kanner på et sikkert sted. 
    Monter sverdbeskyttelsen. Rengjør maskinen. Se 
    anvisninger under overskriften Vedlikeholdsskjema.
    Start og stopp
    Kald motor
    Start: Kjedebremsen skal være satt på når motorsagen 
    startes. Aktiver bremsen ved å føre kastbeskyttelsen 
    forover. 
    (21)
    1.  Brennstoffpumpe: Trykk på brennstoffpumpens 
    gummiblære gjentatte ganger til brennstoff begynner å 
    fylle blæren. Blæren behøver ikke å fylles helt. 
    (24)
    2.  Choke: Trekk den blå choke-/startregulatoren helt ut (til 
    stillingen FULL CHOKE). Når chokehendelen er trukket helt 
    ut, stilles det automatisk inn korrekt startgasstilling. (22)Startgass: Kombinert choke/startgass-stilling oppnås når 
    hendelen stilles i choke-stilling. (23)
    StartGrip rundt det fremre håndtaket med venstre hånd. 
    Plasser høyre fot på underdelen av det bakre håndtaket og 
    press motorsagen mot bakken. 
    3.  Grip starthåndtaket, trekk startsnoren langsomt ut 
    med høyre hånd til du merker motstand (starthakene griper  inn) og trekk deretter raskt og kraftig til. 
    Surr aldri 
    startlinen rundt hånden. (26)OBS! Dra ikke startsnoren helt ut og slipp heller ikke 
    håndtaket fra helt utdratt stilling. Dette kan skade maskinen.
    4.  Så snart motoren tenner, noe som kan høres som en 
    puff-lyd, trykker du ned chokehendelen til 1/2 choke. (22)
    5.  Fortsett å dra med hurtige rykk i linen til motoren 
    starter. (27) La motoren varmes opp i 30 sekunder, og 
    trykk deretter på gassregulatoren for å velge normal 
    tomgang.
    Fordi kjedebremsen fremdeles er innkoplet må motorens 
    tur
     tall ned til tomgang så raskt som mulig, noe som oppnås 
    ved å trykke raskt på gassregulatoren én gang.  På denne 
    måten unngår du unødig slitasje på kopling, 
    koplingstrommel og bremsebånd.
    Bemerk! Still kjedebremsen tilbake ved å føre 
    kastbeskyttelsen (markert ”PULL BACK TO RESET”) mot 
    håndtaksbøylen. 
    (28) Dermed er motorsagen klar til bruk. På sagens bakkant (A) er det en forenklet 
    startpåminnelse med bilder som beskriver respektive 
    steg.
     
    Varm motor
    Bruk samme fremgangsmåte som for start av kald motor, 
    men uten å stille chokeregulatoren i chokestilling.  Startgass 
    oppnås inn ved å trekke ut den blå chokeregulatoren til 
    chokestilling, og skyve den inn igjen. 
    (25)
    •Start aldri motorsagen uten at sverd, sagkjede og 
    samtlige deksler er korrekt montert. Se anvisninger 
    under overskriften Montering Uten sverd og kjede 
    montert på motorsagen kan koplingen løsne og 
    forårsake alvorlige skader. 
    (29)•Kjedebremsen skal alltid være på når motorsagen 
    startes. Se anvisninger under overskriften Start og 
    stopp. Motorsagen må aldri fallstartes. Denne metoden 
    er svært farlig, ettersom det er lett å miste kontrollen 
    over motorsagen.  
    (30)•Start aldri maskinen innendørs. Vær bevisst på faren 
    ved innånding av motorens avgasser.
    • Pass på omgivelsene og forviss deg om at det ikke er  f
     are for at mennesker eller dyr kan komme i kontakt med 
    skjæreutstyr.
    • Hold alltid motorsagen med begge hender. Hold høyre  hånd på det bakre håndtaket og v
     enstre hånd på det 
    fremre håndtaket. 
    Alle brukere, både høyre- og 
    venstrehendte, skal bruke dette grepet. Hold et fast 
    grep slik at tomlene og fingrene lukker om motorsagens 
    håndtak. 
    (31)
    StoppMotoren stoppes ved å trykke ned stoppknappen. (32)
    !
    ADVARSEL! Før start må man legge 
    merke til følgende:
    Kjedebremsen skal alltid være på når 
    motorsagen startes for å redusere 
    risikoen for kontakt med det roterende 
    kjedet ved start.
    Ikke start motorsagen uten at sverd, 
    sagkjede og samtlige deksler er montert. 
    Ellers kan koplingen løsne og forårsake 
    personskade.
    Plasser maskinen på et fast underlag. 
    Sørg for at du står stødig og at kjedet 
    ikke kan hekte seg opp i noe.
    Sørg for at ikke uvedkommende 
    oppholder seg i arbeidsområdet.
    !
    ADVARSEL! Langvarig innånding av 
    motorens avgasser, kjedeoljetåke og 
    støv fra sagspon kan utgjøre en 
    helsefare. 
    						
    							ARBEIDSTEKNIKK
    108 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    Før hver gangs bruk: (33)
    1Kontroller at kjedebremsen fungerer ordentlig og er 
    uskadd.
    2 Kontroller at bakre høyrehåndsvern ikke er skadd.
    3 Kontroller at gassregulatorsperren fungerer ordentlig og  er uskadd.
    4 Kontroller at stoppebryteren fungerer ordentlig og er  uskadd.
    5 Kontroller at samtlige håndtak er frie for olje.
    6 Kontroller at avvibreringssystemet fungerer og er uskadd.
    7 Kontroller at lyddemperen sitter fast og er uskadd.
    8 Kontroller at motorsagens samtlige detaljer er trukket til  og at de ikk
     e er skadd eller mangler.
    9 Kontroller at kjedefangeren sitter på plass og er uskadd.
    10 Kontroller kjedestrammingen.
    Generelle arbeidsinstruksjoner
    Grunnleggende sikkerhetsregler
    1Pass på omgivelsene:
    • For å være sikker på at ikke mennesker, dyr eller annet  kan påvir ke din kontroll over maskinen.
    • For å hindre at de ovennevnte risikerer å komme i  k
     ontakt med sagkjedet eller treffes av et fallende tre og 
    bli skadet.
    OBS! Følg de ovennevnte punktene, men bruk aldri en 
    motorsag uten mulighet til å kunne påkalle hjelp v
     ed en 
    ulykke.
    2 Unngå bruk i dårlig vær. Slik som tett tåke, kraftig regn,  ster
     k vind, kraftig kulde osv. Å arbeide i dårlig vær er 
    slitsomt og kan skape farlige omstendigheter, for 
    eksempel glatt underlag, påvirkning av treets fallretning 
    osv.
    3 Vær ytterst forsiktig ved avsaging av smågreiner og  unngå å sage i b
     usker (= mange smågreiner samtidig). 
    Smågreiner kan etter avsaging feste seg i sagkjedet, 
    slynges mot deg og forårsake alvorlig personskade. 4 Sørg for at du kan gå og stå sikkert. Se etter eventuelle 
    hinder v
     ed uventet forflytting (røtter, steiner, greiner, 
    groper, forhøyninger osv). Vær meget forsiktig ved 
    arbeid i skrånende terreng.
    5 Vær ytterst forsiktig ved saging i trær som står i spenn.  Et spent tre kan både fø
     r og etter gjennomsaging 
    sprette tilbake til normalstilling. Feil plassering av deg 
    og sagskåret kan føre til at treet treffer deg eller 
    maskinen slik at du mister kontrollen. I begge tilfeller 
    kan det medføre alvorlig personskade.
    6 Ved flytting skal sagkjedet låses med kjedebremsen og  motoren slås a
     v. Bær motorsagen med sverd og 
    sagkjede bakover. Ved lengre forflyttinger og transport 
    skal sverdbeskyttelsen brukes.
    7
    Når du setter motorsagen ned på bakken, lås sagkjedet 
    med kjedebremsen og sørg for å ha tilsyn med maskinen. 
    Ved lengre tids ”parkering” skal motoren slås av.
    Grunnregler
    1Ved å forstå hva kast innebærer og hvordan det oppstår, 
    kan du redusere eller eliminere 
    overraskelsesmomentet. Overraskelser øker 
    ulykkesrisikoen. De fleste kast er små, men en del er 
    lynraske og meget voldsomme.
    2 Hold alltid motorsagen i et stødig grep med høyre hånd  på det bak
     erste håndtaket og venstre hånd på det 
    fremste håndtaket. Tomler og fingrer skal omslutte 
    håndtakene. Alle brukere, uansett om de er høyre- eller 
    venstrehendte, skal bruke dette grepet. Med dette 
    grepet kan du best redusere effekten av et kast og 
    samtidig beholde kontrollen over motorsagen. 
    Slipp 
    ikke håndtakene! 
    3De fleste kastulykker inntreffer ved kvisting. Sørg for at 
    du står stødig og at ingenting på bakken kan få deg til å 
    snuble eller miste balansen.
    Er du uaktsom, kan sverdets kastrisikosektor treffe en 
    g
     rein, et tre som ligger i nærheten eller et annet objekt 
    og fremkalle et kast.
    Ha kontroll over arbeidsstykket. Hvis stykkene du sager 
    er små og lette
     , kan de sette seg fast i sagkjedet og 
    slynges mot deg. Selv om dette som sådan ikke 
    behøver å være farlig, kan du bli overrasket og miste 
    kontrollen over sagen. Sag aldri stablede stokker eller 
    greiner uten å trekke dem fra hverandre først. Sag bare 
    én stokk eller ett stykke av gangen. Fjern de avsagde 
    stykkene for å holde arbeidsområdet sikkert.
    4
    Bruk aldri motorsagen over skulderhøyde og unngå 
    å sage med sverdspissen. Bruk aldri motorsagen 
    med etthåndsgrep! 
     (34)5For å ha full kontroll over motorsagen, kreves det at du 
    står stabilt. Arbeid aldri stående på en stige, oppe i et tre 
    eller der du ikke har et stabilt underlag å stå på. 
    (35)6Sag med høy kjedehastighet, dvs. på full gass.
    7 Vær ytterst forsiktig når du sager med oversiden av  sv erdet, dvs. når du sager fra objektets underside. Dette 
    kalles å sage med skyvende sagkjede. Sagkjedet 
    skyver da motorsagen bakover mot brukeren. Hvis 
    sagkjedet klemmes fast, kan motorsagen kastes 
    bakover mot deg.
    VIGTIG!
    Dette avsnittet behandler grunnleggende 
    sikk
    
    erhetsregler for arbeid med motorsag. Denne 
    informasjonen kan aldri erstatte den kunnskap en 
    profesjonell bruker besitter i form av opplæring og 
    praktisk erfaring. Når du kommer ut for en situasjon 
    som gjør deg usikker på fortsatt bruk, skal du rådføre 
    deg med en eksper t. Henvend deg til din 
    motorsagforhandler, ditt serviceverksted eller en 
    erfaren motorsagbruker. Unngå all bruk som du ikke 
    føler deg tilstrekkelig kvalifisert til!
    Før bruk av motorsagen må du forstå hva kast 
    innebærer og hv
     ordan de kan unngås. Se anvisninger 
    under overskriften Kastforebyggende tiltak.
    Før bruk av motorsagen må du forstå forskjellen på å 
    sage med sv
     erdets underside og overside. Se 
    anvisninger under overskriften Kastforebyggende tiltak 
    og Maskinens sikkerhetsutstyr.
    Bruk personlig verneutstyr. Se anvisninger under 
    overskriften Personlig verneutstyr.
    !
    ADVARSEL! Noen ganger kan fliser sette 
    seg fast i clutchdekselet og føre til at 
    kjedet setter seg fast. Stans alltid 
    maskinen ved rengjøring. 
    						
    							ARBEIDSTEKNIKK
    Norwegian – 1091154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    8Hvis brukeren ikke holder imot kreftene i motorsagen, er 
    det fare for at motorsagen skyves så langt bakover at 
    sverdets kastrisikosektor er den eneste kontakten med 
    treet, noe som utløser et kast. 
    (36)Å sage med sverdets underside, dvs. å sage fra 
    sagobjektets overside og ned, kalles å sage med 
    dragende sagkjede. Da dras motorsagen mot treet, og 
    motorsagkroppens forkant blir en naturlig støtte mot 
    stammen. Saging med dragende sagkjede gir brukeren 
    bedre kontroll over motorsagen og over hvor sverdets 
    kastrisikosektor befinner seg.
    9 Følg file- og vedlikeholdsinstruksjonene for sverd og  sagkjede
     . Ved skifte av sverd og sagkjede må det bare 
    brukes kombinasjoner anbefalt av oss. Se avsnitt 
    Skjæreutstyr og kapitlet Tekniske data.
    Grunnleggende sageteknikk
    Generelt•Bruk alltid full gass ved saging!
    • Slipp motoren ned på tomgangstur tall etter hvert  sagskår (lengre tids full gass uten at motoren belastes , 
    dvs. uten den motstanden motoren får fra sagkjedet 
    under saging, gir alvorlig motorskade).
    • Å sage ovenfra = Å sage med ”dragende” sagkjede.
    • Å sage nedenfra = Å sage med ”skyvende” sagkjede.
    Saging med skyvende sagkjede innebærer økt kastrisiko. 
    Se an
     visninger under overskriften Kastforebyggende tiltak.
    BetegnelserKapping = Generell betegnelse for gjennomsaging av tre.
    Kvisting = Kappe av greiner fra et felt tre.
    Splintring = Når objektet du skal kappe brytes av før 
    sagsnittet er fullfø
     rt.
    Ved hver kapping er det fem meget viktige faktorer å ta 
    hensyn til:
    1Skjæreutstyret må ikke klemmes fast i sagsnittet.
    2 Sageobjektet må ikke splintres.
    3 Sagkjedet må ikke treffe bakken eller andre gjenstander  under og etter gjennomsagingen.
    4 Foreligger det risiko for kast?
    5 Kan terrenget og omgivelsenes utseende påvirke hvor  stabilt og sikk
     ert du kan gå og stå?
    Det er to grunner til at sagkjedet klemmes fast eller at 
    sagobjektet splintres:
      Hva slags støtte sagobjektet har før 
    og etter kapping, og om sagobjektet står i spenn.
    Disse uønskede situasjonene kan i de fleste tilfeller unngås 
    v
     ed at kappingen gjøres i to trinn, både fra over- og 
    undersiden. Det gjelder å nøytralisere sagobjektets ”vilje” 
    til å klemme fast sagkjedet eller splintres. Nedenfor følger en teoretisk gjennomgang av hvordan de 
    v
    
    anligste situasjonene en motorsagsbruker kan komme ut 
    for skal håndteres.
    KvistingVed kvisting av tykkere greiner følges samme prinsipp som 
    ved kapping.
    Vanskelige greiner kappes bit for bit.
    Kapping
    Hvis du har en stabel stokker, skal hver stokk du vil kappe 
    tas bort fra stabelen, plasseres på en sagkrakk og kappes 
    for seg. 
    Fjern de kappede stykkene fra arbeidsområdet. Lar du 
    dem b
     li værende i arbeidsområdet, øker du både risikoen 
    for å få et kast i vanvare og risikoen for å miste balansen 
    når du arbeider.
    Stokken ligger på bakken. Det er ingen fare for at 
    sagkjedet skal klemmes fast eller at sagobjektet skal 
    splintres. Det er imidlertid stor fare for at sagkjedet treffer 
    bakken etter gjennomsaging.
    Sag ovenfra gjennom hele stokken. Vær forsiktig på slutten 
    a
     v sagsnittet for å unngå at sagkjedet treffer bakken. 
    Behold full gass, men vær forberedt på hva som vil skje. 
    (37)Hvis det er mulig (= kan stokken roteres?) bør sagsnittet 
    avsluttes 2/3 inn i stokken.
    Roter stokken slik at den resterende 1/3 kan avsluttes 
    o
     venfra.
    Stokken har støtte i den ene enden. Stor fare for 
    splintring.
    Begynn med å sage nedenfra (ca 1/3 av stokkens 
    diameter).
    Avslutt ovenfra slik at sagskårene møtes.
    Stokken har støtte i begge ender. Stor fare for 
    fastklemming av sagkjedet.
    Begynn med å sage ovenfra (ca 1/3 av stokkens diameter).
    Avslutt nedenfra slik at sagskårene møtes.
    Trefellingsteknikk
    Sikkerhetsavstand
    Sikkerhetsavstanden mellom treet som skal felles og 
    nærmeste arbeidsplass skal være 2 1/2 trelengde. Påse at 
    ingen befinner seg i denne ”faresonen” før og under 
    fellingen. 
    (38)
    Fallretning
    Målsettingen ved felling av trær er å plassere treet på en 
    slik måte at etterfølgende kvisting og kapping av stokken 
    kan utføres i et mest mulig ”enkelt” terreng. Man skal kunne 
    gå og stå sikkert.
    Etter å ha bestemt hvilken retning du vil at treet skal falle i, 
    må du gjøre en vurdering av treets naturlige fallretning.
    !
    ADVARSEL! Bruk aldri en motorsag vde 
    å holde den med én hånd. En motorsag 
    er ikke sikkert kontrollert med én hånd. 
    Ha alltid et fast, stabilt brep om 
    håndtakene mde begge hender.
    VIGTIG! Hvis sagkjedet har klemt seg fast i sagsnittet: 
    stans motoren! Forsøk ikke å rykke løs motorsagen. 
    Hvis du gjør dette, kan du skade deg på sagkjedet når 
    motorsagen plutselig løsner. Bruk hevarm for å få løs 
    motorsagen.
    !
    ADVARSEL! Forsøk aldri å sage stokker 
    når de er stablet eller når et par stokker 
    ligger tett sammen. Slik fremgangsmåte 
    øker drastisk risikoen for kast, som kan 
    føre til alvorlig eller livstruende skade. 
    VIGTIG! Det kreves mye erfaring for å felle et tre. En 
    uerfaren motorsagsbruker skal ikke felle trær. Unngå 
    all bruk du ikke føler deg kvalifisert til! 
    						
    							ARBEIDSTEKNIKK
    110 – Norwegian1154212-26 Rev.3 2012-02-22 
    De faktorene som styrer dette er:
    • Helling
    • Krokethet
    • Vindretning
    • Konsentrasjon av greiner
    • Eventuell snøtyngde
    • Hindringer innen treets rekkevidde: f.eks. andre trær,  kr
     aftledninger, veier og bygninger.
    • Se etter skader og råte i stammen, hvilket gjkør det mer  trolig at treet r
     yker og begynner å falle før du forventer 
    dette. 
    Etter denne vurderingen kan man bli nødt til å la treet falle 
    i sin natur
     lige fallretning, fordi det er umulig eller for farlig å 
    forsøke å plassere det i den retningen man i 
    utgangspunktet hadde tenkt.
    En annen meget viktig faktor som ikke påvirker 
    f
     allretningen men din personlige sikkerhet, er å kontrollere 
    at treet ikke har skadde eller ”døde” greiner som kan brytes 
    av og skade deg under fellingsarbeidet.
    Det som først og fremst må unngås er at det fallende treet blir 
    sittende fast i et annet. Å ta ned et fastfelt tre er meget farlig, 
    og det innebærer meget stor ulykkesrisiko. Se anvisninger 
    under overskriften Håndtering av mislykket felling.
    Underkvisting og retrettvei
    Kvist stammen opp til skulderhøyde. Det er sikrest å 
    arbeide ovenfra og ned og ha stammen mellom deg og 
    motorsagen. 
    Rensk opp i vegetasjonen rundt treet og legg merke til 
    e
     ventuelle hinder (steiner, greiner, groper osv), slik at du 
    har en lett tilgjengelig rettrettvei når treet begynner å falle. 
    Retrettveien bør ligge ca 135
    ° på skrå bakover fra treets 
    planlagte fallretning. (39)1Faresone
    2 Retrettvei
    3 Fallretning
    Felling
    Fellingen utføres med tre sagskår. Først sages styreskåret, 
    som består av et overskjær og et underskjær, deretter 
    avsluttes fellingen med hovedskåret. Ved korrekt plassering 
    av disse kan man styre fallretningen meget nøyaktig.
    StyreskårVed utsaging av styreskåret begynner man med 
    overskjæret. Stå på høyre side av treet og sag med 
    dragende sagkjede.
    Sag deretter underskjæret slik at det slutter på nøyaktig 
    samme sted som ov
     erskjæret. (40)Dybden på styreskåret skal være 1/4 av stammens 
    diameter og vinkelen mellom over- og underskjær minst 
    45
    °. Stedet hvor de to skjærene møtes kalles styreskårlinje. 
    Denne linjen skal ligge nø
    
    yaktig horisontalt og samtidig 
    danne en rett vinkel (90
    °) mot valgt fallretning. (41)
    Hovedskår
    Hovedskåret sages fra den andre siden av treet og må 
    ligge helt horisontalt. Stå på venstre side av treet og sag 
    med dragende sagkjede.
    Plasser hovedskåret ca. 3-5 cm (1,5-2 tommer) over 
    styreskårets hor
     isontalplan.
    Sett i barkstøtten (hvis en slik er monter t) bak brytekanten. 
    Sag med full gass og fø
     r sagkjedet/sverdet sakte inn i treet. 
    Vær på vakt mot at treet beveger seg i motsatt retning av 
    det som er valgt som fallretning. Sett i en fellekile eller et 
    brytejern i hovedskåret så snart skjæredybden tillater det. 
    (42)Hovedskåret skal avsluttes parallelt med styreskårlinjen 
    slik at avstanden mellom dem er minst 1/10 av stammens 
    diameter. Den delen av stammen som ikke er 
    gjennomsagd, kalles brytekant.
    Brytekanten fungerer som et hengsel som styrer retningen 
    til det f
     allende treet. (43)Hvis brytekanten er for liten eller gjennomsaget eller hvis 
    styreskår og hovedskår er feil plassert, mister man all 
    kontroll over treets fallretning.
    Når hovedskåret og styreskåret er ferdig, skal treet 
    begynne å f
     alle, enten av seg selv eller ved hjelp av 
    fellekilen eller brytejernet.
    Vi anbefaler bruk av en sverdlengde som er større enn 
    treets diameter
     , slik at hoved- og styreskår kan utføres med 
    et såkalt ”enkelt sagskår”. Se anvisninger under 
    overskriften Tekniske data ang. hvilke sverdlengder som 
    anbefales for din motorsagsmodell.
    Det finnes metoder for felling av trær med en 
    stammediameter som er stø
     rre enn sverdlengden. Disse 
    medfører meget stor risiko for at sverdets kastrisikosektor 
    kommer i kontakt med et objekt.
    Håndtering av mislykket felling 
    Nedtaking av et ”fastfelt tre”
    Å ta ned et fastfelt tre er meget farlig, og det innebærer 
    meget stor ulykkesrisiko.
    Forsøk aldri å sage ned det treet det andre treet har falt mot.Arbeid aldri innenfor risikoområdet for hengende fastfelte 
    trær.
    Den sikreste metoden er å bruke vinsj.
    • Traktormontert
    • Bærbar
    Saging i trær og greiner som står i spenn
    Forberedelser: Vurder hvilken retning spenningen går i og 
    hvor den har sitt brytepunkt (dvs. det stedet hvor den ville 
    brekke hvis den ble spent ytterligere).
    Avgjør hvordan du frigjør spenningen på sikreste måte og 
    om du klarer å gjø
     re det. Ved ekstra kompliserte 
    situasjoner er den eneste sikre metoden å avstå fra bruk av 
    motorsag og bruke vinsj.
    Generelt gjelder:
    Plasser deg slik at du ikke risikerer å bli truffet av treet/
    greinen når spenningen blir frigjort.
    Lag ett eller flere sagskår på eller i nærheten av 
    br
     ytepunktet. Sag så dypt inn og med så mange sagsnitt 
    VIGTIG! I kritiske fellingsøyeblikk må hørselsvernet 
    felles opp med en gang sagingen har opphørt slik at det 
    er mulig å fange opp lyder og varselsignaler.
    !
    ADVARSEL! Vi fraråder brukere som ikke 
    er tilstrekkelig kvalifisert å felle et tre 
    med en sverdlengde som er mindre enn 
    stammens diameter! 
    						
    All Husqvarna manuals Comments (0)